Denne PHD avhandling omhandler hvordan nye teknikker i maisproduksjon bedrer agronomisk- og økonomisk utbytte i sentral Rift Valley i Etiopia. Videre presenteres bruk og spredning av de nye teknikkene blant bønder i dette området. Den første artikkelen fokuserer på agronomisk- og økonomisk utbytte av ulike jordarbeidings- og vannhøstingsmetoder. Resultatene viste at redusert jordarbeiding og bruk av halmdekke gav lavere avling enn pløying flere ganger med en ard (plog som ikke vender jorden). Likevel kan redusert jordarbeiding og bruk av halmdekke være interessant særlig i områder hvor beiting av halmen kan reduseres. Den andre artikkelen viser hvordan mikrogjødsling av mineral gjødsel (tilføring av små mengder gjødsel i plantehullet) kan øke agronomisk og økonomisk utbytte. Mikrogjødslingsmengde 27 kg di-ammonium fosfat /ha + 27 kg urea/ha gav samme avling som 100 kg di-ammonium fosfat/ha + 100 kg urea/ha tilført som radgjødsling. Denne mikrogjødslingsmengden gav høyest dekningsbidrag, høyest utnyttelsesgrad av gjødsel og minst risiko. Artikkel 3 fokuser på hvordan øke avling og økonomisk utbytte ved trinnvis å ta i bruk nye jordbruksteknikker som redusert jordarbeiding, frøbehandling, mikrogjødseling og halmdekke. Agronomisk- og økonomisk utbytte økte dess flere av disse teknikkene som ble tatt i bruk. Artikkel 4 viser teknikker som har blitt innført gjennom ulike kanaler og vurderer deres bruk og spredning blant bøndene. Bøndene har tilgang til nye teknikker gjennom det nasjonale veiledningssystemet, sosiale nettverk og gjennom en kombinasjon av disse. Teknikker som har blitt tatt i bruk i de senere årene inkluderer nye mais- og bønnesorter, radsåing, radgjødsling, samplanting og vannhøstingsmetoder. Bøndene får ofte for lite informasjon om de nye teknikkene som blir introdusert gjennom det nasjonale veiledningssystemet. Hybrid-mais og nye bønnesorter har blitt innført gjennom sosiale nettverk og det nasjonale veiledningssystemet har her ikke vært involvert. Bruk og spredning av nye teknikker er påvirket av variable nedbør, mangel på værvarsling, lav jordfertilitet, jorda’s dårlige vannlagringsevne, høye priser for såfrø og gjødsel, dårlig tilgang til innsatsfaktorer og lite tilpassede gjødslingsteknikker. Disse faktorene må adresseres for å bedre produksjonen og sikre bøndene høyere inntekter.

This thesis evaluates the agronomic and economic responses to agricultural technologies in maize, identifies the agronomic technologies reaching farmers, and assesses their adoption and diffusion. The thesis consists of an introductory chapter and four papers. Rainfall variability, poor soil quality, high cost of input technologies, an inefficient extension system, and low economic capacity are among the agro-ecological, institutional and socioeconomic constraints to increasing the productivity of maize in the central Rift Valley. Field experiments were conducted in the central Rift Valley of Ethiopia during the 2011/12 and 2012/13 cropping seasons to evaluate the agronomic and economic responses of tillage systems, fertilizer application systems and various packages of conservation agriculture, seed priming and fertilizer microdosing technologies in maize. A participatory research with the concept of ‘learning by doing’ and ‘collaborative’ and ‘consultative’ approaches for co-learning and co-innovation were used to enhance the participation of important stakeholders. To supplement the quantitative data, a case study was carried out to identify the agronomic technologies transferred to farmers, and to assess their adoption and diffusion. An adoption and diffusion theory was used as conceptual framework to study the adoption and diffusion. The data were collected through a series of key informant interviews, focus group discussions, and field observations.

Alle artiklene er ikke publ. juli 2017

Feilnummerert på omslag: 2015:105