Temaet for denne avhandlingen er divinasjon og politikk i de tre antikke bystatene Roma, Athen og Sparta. Formålet med avhandlingen er å undersøke Polybius hypotese om at romernes superstitio (inngående frykt for gudene) var årsaken til at eliten dominerte i Roma. Gjennom en komparasjon av divinasjonsbruken i folkeforsamlingene i de tre bystatene, har jeg undersøkt om det var folkets superstitio som hadde betydning for elitens kontroll over folket, eller om det var systemet som bestemte elitens dominans og dermed mulighet for å bruke superstitio og divinasjon som et politisk maktmiddel. Første del består av en gjennomgang av divinasjon i de romerske folkeforsamlingene, der fokus er på hvilken type divinasjon som ble brukt og hvem som utøvde divinasjon. I tillegg er spørsmålene om hvem som hadde kontroll over divinasjonssvarene, hvilke konsekvenser divinasjonssvarene kunne ha, og hvem som bestemte handlingene ut i fra disse svarene, en del av diskusjonen. Neste del består av en undersøkelse av bruk av divinasjon i de greske folkeforsamlingene, der Athen og Sparta blir gjennomgått hver for seg. De samme spørsmålene med hensyn til divinasjonsbruk i forbindelse med folkeforsamlingen blir undersøkt også her. Siste del består av en komparasjon som tar utgangspunkt i funnene i de to foregående kapitlene. I denne sammenligningen kommer det tydelig fram, ut i fra både divinasjonspraksis og handlinger at folket i både Athen og Sparta hadde like mye superstitio som det romerske folket. I alle tre bystatene ble politiske beslutninger påvirket av divinasjon på ulike måter, og divinasjon kunne brukes av eliten som et verktøy i forbindelse med politiske beslutninger. Forskjellen lå ikke i grad av superstitio, men i det politiske systemet som divinasjonspraksisen var en del av. Hvordan divinasjon var en del av folkeforsamlingene og hvordan divinasjon kunne brukes av eliten var avhengig av hvilket type politisk system bystaten hadde, og spesielt hvor mye innflytelse folket hadde i dette systemet. Eliten i Roma dominerte først og fremst på grunn av et system som begrenset folkets mulighet til å påvirke, og elitens dominans over divinasjonspraksisen var en del av dette systemet.