Hovedmålet med oppgaven er å undersøke holdningene fem gutter på yrkesfag har til seg selv som lesere. For å nå dette målet er det interessant å se hva de har lest tidligere, både på fritiden og på skolen, hva de leser nå, og hvordan de ser for seg at framtida som lesere vil bli. Det er i tillegg aktuelt å undersøke hvordan de samtaler og skriver om tekster de møter i norskundervisningen på skolen. Det at informantene er gutter, og at de er yrkesfagelever, gir også perspektiver med tanke på gutter og lesing. I tillegg er diskusjonen om yrkesretting av norskfaget en del av temaet. Oppgavens analyse er en diskursanalyse hvor språk, identitet og holdninger er essensielle. Både Jon Smidt og Dag Skarstein sin forskning på elevers lesing er viktige inspirasjonskilder for metodene som er valgt. I dette arbeidet er fem informanter intervjuet om sitt forhold til tekster. De har også deltatt i litterære samtaler i klassen og i gruppesamtaler etter å ha lest, lyttet til og sett på ulike teksttyper i norsktimene. Informantene har også skrevet leselogger. Intervjuene og samtalene blir analysert med hjelp av James Paul Gee sin teori om diskurser og identiteter og Judith Langers syn på språket man har for å snakke om tekster. I tillegg er Thomas Ziehes syn på skolen i møte med ungdommer viktig for forståelsen av møtet mellom eleven og skolekulturen. Gutters lesing blir belyst gjennom Astrid Roes tolkning av PISA-undersøkelsen fra 2009. I tillegg danner Gunilla Molloy; Jannike Ohrem Bakke og Mette Moe; Kåre Kverndokken; og Trude Hoel og Lise Helgevolds forskning på gutter og lesing, et bakteppe for oppgaven. De viser blant annet at både guttene selv og samfunnet har holdninger til at gutter ikke er lesere, og at lesing blir sett på som en feminin geskjeft. I den sammenheng blir også Georg H. Meads teori om sosial interaksjonisme aktuell for denne oppgaven. Analysene viser at elevene leser ofte, og at de leser ulike sjangre. Tekstene finner de i stor grad på internett, men selv tenker de først og fremst på lesing som det å lese skjønnlitteratur. Informantene forteller om positive leseopplevelser som barn, men aktiviteten både på fritiden og på skolen, har avtatt i ungdomsskolen og også nå på videregående. Tre av fem forteller at de leser skjønnlitteratur på fritiden, men de definerer ikke seg selv som lesere av den grunn. Ingen av dem tror de vil få bruk for lesing i fremtidige jobber, men alle sier at de vil lese for barna sine. Bare en av informantene sier at han har gitt opp lesingen på papir. Felles for alle er et manglende språk til å snakke om de tekstene de møter i norsktimene. De har en sterk identitet som både gutter og yrkesfagelever, men ingen, bortsett fra en, har tydelig identitet som lesere.