Sammendrag Oppgaven undersøker hvordan norsk akvakultur implementerer sirkulærøkonomiske tiltak for å redusere plastavfall. Formålet er å identifisere barrierer og muligheter for en mer bærekraftig plastforvaltning. Oppgaven benytter kvalitativ metode basert på systematisk litteratursøk og semistrukturerte intervjuer. Intervju er gjennomført med 20 aktører i verdikjeden, inkludert miljøorganisasjoner. Plast fra norsk akvakultur utgjør en betydelig miljøutfordring. Strengere krav til bærekraft og sirkulærøkonomiske prinsipper legger press på aktørene for å innføre sirkulære tiltak. For å få et helhetlig bilde undersøker vi hvordan plast håndteres i hele verdikjeden, fra råvare til gjenvinning. Funnene viser at plast er en uunnværlig ressurs i akvakultur. Samtidig er det bred enighet om behovet for en mer bærekraftig og effektiv håndtering av plastavfall. Det er betydelige forskjeller i hvordan reguleringer forståes og implementeres. Næringen og myndighetene har ulike oppfatninger på hvordan utforingene kan håndteres. Økonomiske hensyn og manglende infrastruktur for resirkulering er sentrale barrierer. Flere innovative og sirkulære tiltak er satt igangsatt, men implementeres sjeldent som bransjestandard. Økonomiske insentiv, tydelig regulering og bedre samarbeid innad i verdikjeden, og mellom myndighetene og næringen trengs for å realisere en sirkulær plastøkonomi. Funnene kan bidra med kunnskap om næringens tilpasningsevne til reguleringer, og identifiserer utfordringer for en mer bærekraftig plastforvaltning i akvakultur. Nøkkelord: Akvakultur, plastforurensning, plastavfall, regulering, sirkulærøkonomi, utvidet produsentansvar, miljøpolitikk