Denne masteroppgaven undersøker hvordan elever opplever å bruke generative språkmodeller som prateroboter for å løse et skriveoppdrag på vg2 medieproduksjon. Bakgrunnen for oppgaven er den pågående debatten om hvordan inntoget av generativ kunstig intelligens (KI) bør håndteres i skolen. Det stadig mer tekstliggjorte samfunns- og arbeidslivet stiller økte krav til yrkesfagelevers tekst- og skrivekyndighet. Jeg vil derfor undersøke problemstillinga: Hvordan opplever elever å bruke praterobot i et skriveoppdrag på vg2 medieproduksjon? Studien har et kvalitativt utgangspunkt med datamateriale bestående av innsamlede elevtekster og intervjuer med ni utvalgte elever, som siden er blitt analysert ved hjelp av Malteruds systematiske tekstkondensering. Jeg har valgt et fenomenologisk-inspirert vitenskapsteorietisk ståsted da jeg er på jakt etter elevenes opplevelser og følelser. Det teoretiske rammeverket som brukes for å belyse resultatene er Vygotskys sosiokulturelle perspektiver om bruk av redskaper som medierende ressurser og den nærmeste utviklingssonen, Banduras mestringstro og Eccles og Wigfield’s forventninger-verdi-teori. I tillegg bruker jeg Blikstad-Balas' literacy-forståelser for å forklare funn knyttet til hvordan elevene leser det KI-genererte innholdet. Resultatene viser at elevenes opplevelser av å bruke praterobot er sammensatte. Det er en tendens til at elever som oppfatter seg selv som svake skrivere har flere erfaringer med KI-tekstgenerering enn elever som anser seg som middels til sterke skrivere, som i større grad benytter prateroboten som starthjelp, samtalepartner og søkemotor. Etter bruk av praterobot i et skriveoppdrag på medieproduksjon beskriver elevene både positive og negative opplevelser. Mange verdsetter praterobotens tilgjengelighet og imøtekommenhet, men elevene er delte i om KI-tilbakemeldingene har faglig verdi på medieproduksjon. Resultatene peker også i retning av at prateroboten påvirker elevenes følelser, mestring og motivasjon på ulike måter, noe som ser ut til å henge sammen med individuelle selvoppfatninger, holdninger og verdier. Resultatene demonstrerer at elever trenger opplæring raskt i hvordan de bør forholde seg til språkmodeller i skolesammenheng, slik at de ikke utvikler vanedannende KI-(mis)bruk. Prateroboten har potensial som faglig og emosjonell støtte i skriveoppdrag på medieproduksjon, men dens yrkespedagogiske verdi avhenger av hvordan den brukes og forutsetter bred literacy- og KI-kompetanse hos elevene.