Background: The Children's Act of 2020 and the Men's Committee's report are examples of political initiatives that have created increasing attention around the inclusion of fathers as caregivers on an equal level with mothers. Increased fathers' quota and greater participation among women in the workforce suggest that fathers must be more seen and recognized as caregivers from the very beginning. "En likestilt helsestasjon" is a project that aims to support child health centers in implementing and conducting individual health conversations for fathers and non-birthing parents. There is some knowledge about fathers' need for increased inclusion at the child health center, but the knowledge base about public health nurses' perspectives on this is lacking, especially in the Norwegian context. Purpose: In this thesis, the purpose is to acquire increased knowledge about public health nurses' perspectives on implementing individual conversations for fathers as part of increased inclusion of fathers. Method: This study used a qualitative method. The data material was collected through three focus group interviews with representatives from four different health centers in Southern Norway. The analysis process used systematic text condensation. Results: From the analysis, four main themes were identified: "the importance of systematics", " the health center – made accessible as more than a space for mothers ", "recognizing the father as a caregiver" and "external factors as facilitators and barriers". Conclusion: From the perspective of Normalisation process theory, the public health nurses' perspectives indicate strong anchoring and potential for successful implementation. They consider increased involvement of fathers as part of their responsibility, grounded in a holistic view of the family. While they have previously attempted to include fathers, such initiatives have often "faded away," largely due to a lack of anchoring. This study reveals a shared understanding of the value of structured conversations, which provide a systematic approach to engage fathers and position the health centre for both parents. The participants were motivated by opportunities to build relationships with fathers, recognize them as caregivers, and gain insight. Key drivers for successful implementation include leadership support, project team guidance and positive feedback from fathers. Challenges such as limited resources, interprofessional collaboration, cultural norms, and opinions were identified aspotential barriers. These perspectives offer valuable insights for future implementation efforts.

Bakgrunn: Barneloven av 2020 og Mannsutvalgets rapport er eksempler på politiske initiativer som har skapt økende oppmerksomhet rundt fedres inkludering som omsorgspersoner på lik linje med mor. Økt fedrekvote og større deltakelse blant kvinner i arbeidslivet taler for at fedre må bli mer sett og anerkjent som omsorgspersoner helt fra starten. «En likestilt helsestasjon» er et prosjekt som har som formål støtte helsestasjoner i å implementere og gjennomføre individuelle helsesamtaler for fedre og ikke-fødende foreldre på helsestasjonen. Det finnes en noe kunnskap om fedres behov for økt inkludering på helsestasjonen, men kunnskapsgrunnlaget om helsesykepleieres perspektiver på dette er mangelfullt, spesielt i norsk kontekst. Formål: Hensikten med denne oppgaven er å oppnå økt kunnskap om helsesykepleiernes perspektiver på å implementere individuelle samtaler for fedre som et ledd i økt inkludering av fedre. Metode: Oppgaven benytter kvalitativ metode. Datamaterialet ble samlet inn gjennom tre fokusgruppeintervjuer med fire forskjellige helsestasjoner i Sør-Norge. I analyseprosessen ble systematisk tekstkondensering benyttet. Resultater: Ut fra analysen ble fire hovedtemaer identifisert: «betydningen av systematikk», «helsestasjonen – tilgjengeliggjøres som mer enn mødrenes arena», «anerkjenne og kjenne far som omsorgsperson» og «ytre faktorer som fasilitatorer og barrierer». Konklusjon: Helsesykepleiernes perspektiver tyder, i lys av normaliseringsprosessteorien, på god forankring og potensial for vellykket implementering av helsesamtalene. Helsesykepleierne anser økt involvering av fedre som en del av deres ansvar som et ledd i å se familien som en helhet. De har tidligere forsøkt å inkludere fedre, men slike tiltak har ofte «kokt bort», mye på grunn av manglende forankring. Oppgaven viser en felles forståelse for betydningen av tiltaket gjennom at samtalene gir systematikk til arbeidet med fedre, og at det kan tilgjengeliggjøre helsestasjonen til en arena for begge foreldre. Det ble sett motivasjon i muligheten til å bygge relasjon til far, anerkjenne ham som omsorgsperson og få innsikt i hans psykiske helse. For å lykkes med implementeringen er støtte fra ledere, veiledning fra prosjektgruppen og positiv respons fra fedrene viktige drivkrefter. Samtidig pekes det på begrensede ressurser og samarbeid, kultur og omtale av tilbudet som mulige barrierer for gjennomføring. Perspektivene er nyttige å ha med seg inn i en implementeringsprosess.