Background: Trusting others and being met with trust offer significant advantages for both individuals and society. Previous experiences of betrayal or breaches of trust can hinder adolescents from forming new, secure relationships. Vulnerable youth often face complex challenges and have greater needs for support from public welfare services compared to their peers. Trust in unfamiliar, potential helpers can be crucial for these young individuals. To support adolescents in their social and emotional development, it is essential that society provides a safe environment where they can experience positive relational interactions that foster trust. Objective: This study aimed to explore the experiences of professionals from various sectors in building trust with vulnerable youth in an area characterized by socioeconomic challenges. Method: A qualitative research design was employed, utilizing semi-structured interviews for data collection. The sample comprised six participants. Data were analyzed using Braun and Clarke's (2022) Reflexive Thematic Analysis. The findings were discussed in relation to theoretical perspectives and existing research. Findings: The study identified various facilitators and barriers in establishing trust with vulnerable youth. Four main themes emerged: structural and cultural perspectives; the significance of close, trust-based relationships; adolescents' experiences and neurological development; and participants' recommendations to policymakers. Summary: The findings provided insights into professionals' experiences in building trust with youth in socioeconomically disadvantaged areas. The professionals highlighted these facilitators and barriers in the process of building trust.: Key facilitators: * Implementing inclusive and universal initiatives across education, leisure, and employment sectors. * Ensuring the presence of stable, trustworthy adults with strong relational competencies. * Coordinated, interdisciplinary, and expert collaboration offering comprehensive support, with active involvement of the youth in the process. * A public support system that is co-located with the students. Identified barriers: * Previous experiences with adults who have failed them, relational ruptures, and shame associated with a difficult life situation. * Bureaucratic processes and inflexible regulations that may impede trust-building efforts. * Awareness of power imbalances between service providers and youth, which, if not appropriately managed, can hinder trust development. * Time constraints, as establishing trustful relationships necessitates time and continuity. In direct interactions with vulnerable youth, attributes such as honesty, openness, patience, humor, genuine interest, and commitment, along with keeping promises, were emphasized. A general mistrust among youth towards the system and adults, coupled with negative experiences and reputations from previous engagements with public support services, can obstruct trust-building efforts.

Bakgrunn: Å ha tillit til andre og selv bli møtt med tillit gir betydelige fordeler både for individet og samfunnet. Tidligere opplevelser av svik eller brudd på tillit gjør det vanskeligere for ungdom å etablere nye, trygge relasjoner. Utsatte ungdommer har flere sammensatte utfordringer og større behov for hjelp fra det offentlige støtteapparatet enn sine jevnaldrende. Tillit til fremmede, potensielle hjelpere kan være avgjørende for utsatte ungdommer. For å støtte ungdom i deres sosiale og emosjonelle utvikling er det viktig at samfunnet kan tilby trygge rammer hvor de kan oppleve positive relasjonserfaringer som bygger tillit. Formål: Formålet med denne studien var å belyse erfaringer på tvers av profesjonsutøvere fra ulike sektorer med å bygge tillit hos utsatte ungdommer i et levekårsutsatt område. Metode: I studien ble kvalitativ metode med semistrukturerte intervjuer benyttet i arbeidet med datainnsamling. Utvalget bestod av seks deltakere. Datamaterialet ble analysert ved hjelp av Braun og Clarkes (2022) Reflexive Thematic Analysis. Funnene ble diskutert opp mot teoretiske perspektiver og tidligere forskning. Funn: Funnene beskrev ulike fasilitatorer og barrierer for å bygge tillit hos utsatte ungdommer. De fire hovedtemaene var: strukturelle og kulturelle perspektiver, perspektiver om de nære og tillitsfulle relasjonene, ungdommens erfaringer og hjernens biologiske modning samt deltakernes oppfordringer til politikerne. Oppsummering: Funnene fra studien gav innsikt i profesjonsutøveres erfaringer med å bygge tillit hos ungdom i levekårsutsatte områder. Disse fasilitatorene og barrierene for dette tillitsarbeidet ble vektlagt av profesjonsutøverne: Fasilitatorer: * Tilrettelegging for inkluderende og universelle tiltak innen skole, fritid og arbeidsliv. * Tilstedeværelse av stabile, trygge voksne med høy relasjonskompetanse. * Koordinert, tverrfaglig og fagkyndig samarbeid som gir helhetlig oppfølging, hvor ungdommen selv er aktivt inkludert i prosessen. * Et offentlig støtteapparat som er samlokalisert med elevene Barrierer: * Tidligere erfaringer med voksne som har sviktet, relasjonelle brudd og skam knyttet vanskelig livssituasjon * Byråkratisering og lite fleksibelt regelverk som kan hindre tillitsbygging. * Bevissthet om maktasymmetrien mellom tjenesteutøver og ungdom, som kan utgjøre en barriere hvis den ikke håndteres riktig. * Mangel på tid, da etablering av tillitsfulle relasjoner krever tid og kontinuitet. I de nære møtene med utsatte ungdommer vektlegges egenskaper som ærlighet, åpenhet, tålmodighet, humor, oppriktig interesse og engasjement, samt det å holde løfter. Ungdommens generelle mistillit til systemet og voksne, samt negative erfaringer og rykter fra tidligere kontakt med det offentlige hjelpeapparatet, kan være hindringer for å bygge tillit.