Methane-reducing feed additives are currently highlighted as one of the most promising measures for reducing greenhouse gas emissions from Norwegian ruminants and have been promoted as a key priority in the agricultural sector’s climate plan. However, there is uncertainty about how this measure affects the farm-level economic situation in Norwegian dairy production. This forms the basis for the thesis’ main research question: “What are the farm-level economic additional costs of implementing methane-reducing feed additives in Norwegian dairy production, and what strategic challenges does this pose for Norwegian dairy farmers?” Through qualitative in-depth interviews with dairy farmers, experts, and industry actors, combined with theoretical analysis, we identify additional costs associated with the implementation of methane-reducing feed additives at farm level. Theoretical perspectives on market dynamics, farm economics, and innovation are used to shed light on farmers’ decision-making and the factors influencing the adoption of such measures. The findings show that, at present, the use of methane-reducing feed additives is not economically viable for Norwegian dairy producers. Furthermore, the decision to implement these measures depends on factors such as time, investment capacity, practical feasibility, competing climate measures, and operational priorities. However, the analysis suggests that the overall societal benefit may outweigh the costs, provided the measure becomes practically feasible for all Norwegian dairy producers. Whether dairy producers adopt methane-reducing feed additives will largely depend on political frameworks, financial support schemes, and regulatory requirements. To facilitate broad implementation, policy instruments that support farmers’ decisions will play an important role, along with consumer acceptance and trust within the agricultural sector.

Metanreduserende fôrvarer trekkes i dag frem som et av de mest lovende tiltakene for å redusere klimagassutslipp fra norske drøvtyggere, og er løftet frem som et sentralt satsningsområde i Landbrukets klimaplan. Samtidig er det usikkerhet knyttet til hvordan tiltaket påvirker den foretaksøkonomiske situasjonen i norsk melkeproduksjon. Dette danner utgangspunktet for oppgavens problemstilling: “Hva er de foretaksøkonomiske merkostnadene ved å ta i bruk metanreduserende fôrvarer i norsk melkeproduksjon, og hvilke strategiske utfordringer gir dette for norske melkebønder?” Gjennom kvalitative dybdeintervjuer med melkebønder, fagpersoner og bransjeaktører, samt teoretisk analyse, kartlegger vi merkostnader knyttet til implementeringen av metanreduserende fôrvarer på gårdsnivå. Teori om markedsforståelse, foretaksøkonomi og innovasjon benyttes for å belyse beslutningsgrunnlaget til bonden og hvilke faktorer som påvirker valget om å ta i bruk slike tiltak. Funnene viser at tiltaket per i dag ikke er lønnsomt fra et foretaksøkonomisk perspektiv. I tillegg avhenger beslutningen om implementering av faktorer som tid, investeringsevne, praktisk tilrettelegging, konkurrerende klimatiltak og driftsmessige prioriteringer. Samtidig peker analysen på at den samfunnsøkonomiske nytten kan overstige kostnadene, dersom tiltaket blir gjennomførbart for alle norske melkeprodusenter. Hvorvidt melkeprodusentene vil ta i bruk metanreduserende fôrvarer avhenger i stor grad av politiske rammer, økonomiske støtteordninger og regulatoriske krav. For å legge til rette for bred implementering av tiltaket, vil politiske virkemidler som støtter bondens beslutninger spille en viktig rolle, sammen med forbrukeraksept og tillit i næringen.