Kritisk literacy kan knyttes til norskfaget og kjerneelementet Kritisk tilnærming til tekst i læreplanen. Hvordan norsklæreren kan arbeide for å utvikle elevers kritiske literacy er derfor et faglig og didaktisk anliggende, og problemstillingen for denne masteroppgaven lyder som følger: Hvordan utvikle elevers kritiske literacy gjennom arbeid med en skjønnlitterær tekst? Med bakgrunn i perspektiver fra sentrale forskere som Veum og Skovholt (2020), Janks (2010) og Frønes et al. (2022), bygger denne oppgaven på en fagspesifikk forståelse av kritisk literacy hvor evnen til kritisk lesing er sentral. Dette innebærer lesing med og mot tekst. Denne oppgaven omhandler skjønnlitteratur og kritisk literacy. Hovedvekten av tidligere forskning innenfor kritisk literacy tar imidlertid for seg sakprosatekster. Selv om det finnes studier som undersøker skjønnlitteraturens potensial, har studiene som innlemmes i denne oppgaven et annet teoretisk bakteppe fordi de undersøker mulighetene for kritisk tenkning. Studiene tar likevel utgangspunkt i kritisk tilnærming til tekst, og forskningen er derfor relevant. Gjennom en litterær analyse av ungdomsromanen Engel i snøen hvor Langers leseposisjoner brukes som tilnærming til teksten, undersøker denne masteroppgaven både mulighetene for kritisk literacy som ligger i den spesifikke teksten og mulighetene som leseposisjonene gir i arbeidet med skjønnlitterære tekster. På denne måten utforsker denne oppgaven hvordan læreren kan jobbe med tekst i praksis. Funnene viser at denne tilnærmingen til Engel i snøen primært fremmer lesing med tekst, og at lærerens rolle er avgjørende for at elevers kritiske literacy skal utvikles når man arbeider med en skjønnlitterær tekst gjennom Langers leseposisjoner. Nøkkelord: skjønnlitteratur, kritisk literacy, kritisk lesing, lesing med og mot tekst, Langers leseposisjoner, kritisk literacy-lærer, kritisk tilnærming til tekst