Sammendrag Formålet med denne masteroppgaven er å belyse hvordan læreren kan arbeide med kritisk literacy-undervisning i norskfaget på ungdomstrinnet. For å svare på denne problemstillingen har jeg brukt et kvalitativt forskningsdesign bestående av semistrukturerte intervju, utprøving av et undervisningsopplegg og analyse av elevtekster. For å utvikle den kritiske tekstkompetansen til elevene, undersøker lærerne i prosjektet tekstskaperens interesser ved å se på verbale og visuelle ressurser i teksten. Tekstskaping forekommer i forbindelse med design av mottekster, for å få elevene til å ta sosial handling. Når det gjelder tekstutvelgelse til kritisk tekstarbeid, er relevans et kjernepunkt. Funnene viser at det er mulig å skille mellom tekstuell relevans (egnethet, vanskelighetsgrad og sjanger) og tematisk relevans (målgruppe, aktualitet og gjenkjennelse). Store kompetanseforskjeller blant elever skaper utfordringer i vurderingspraksisen, og informantene foretrekker derfor muntlige vurderingssituasjoner med utgangspunkt i et sosiokulturelt læringsperspektiv. CritLit-modellen, et stillas for kritisk tekstarbeid, ble prøvd ut i et undervisningsopplegg. Ifølge lærerne tilbyr modellen en fleksibilitet, ved at den på den ene siden rommer et mangfold av kritiske aktiviteter, og på den andre måten kan tilpasses en spesifikk didaktisk sammenheng og det multimodale tekstsamfunnet. I undervisningsopplegget opplevde elevene mestring knyttet til kritisk skriving og å lese med motstand. Nøkkelord: kritisk literacy, kritisk tilnærming til tekst, kvalitativ studie, semistrukturert intervju og CritLit-modellen