Denne oppgaven problematiserer fortolkning som en grunnleggende antakelse i litteraturundervisningen. Det vil si tanken om at det i litteraturundervisning finnes en forståelse om at alle tekster skal fortolkes. Dette kan problematiseres på bakgrunn av at det finnes muligheter hvor ulike former for fortolkningspraksiser kan gjøre at man mister synet av hva som faktisk står i teksten. Det som da kan skje er at det i mindre grad legges opp til litterære opplevelser, noe som igjen gjør at det etiske aspektet som kan ligge i litteraturundervisningen da ikke blir oppfylt. Grunnlaget for denne problematiseringen henter jeg fra den amerikanske kulturkritikeren og filosofen Susan Sontag (1933–2004), som i sin kunstfilosofi legger opp til at når man fortolker et kunstverk bytter man ut det man faktisk ser til fordel for en påstått bakenforliggende mening, og slik reduseres verket til en meningsytring fremfor noe som har potensialet til å virke i oss. Ved å først gå gjennom hvordan man kan forstå fortolkning som en grunnleggende antakelse, både gjennom litteraturteori, empiri fra tidligere forskning og gjennom dagens læreplan tar jeg videre for meg hvordan dette kan spille seg negativt ut, i form av en manglende mulighet for å legge til rette for litterære opplevelser. Deretter tenker jeg med Sontags kunstfilosofi for å kunne formulere en alternativ, ikke-fortolkende litteraturdidaktikk som setter teksten, og leserens opplevelse av den faktiske teksten, i fokus. Jeg finner her at de mest problematiske formene for fortolkning, og som i en Sontag-inspirert undervisning er de som kan kalles objektiverende fortolkninger, som tar høyde for at det finnes en objektiv helhet i verket som skal «gå opp», i tillegg til de fortolkningene som antar at det finnes et budskap man kan tolke seg frem til. Det vil da si at det ikke er fortolkningspraksis i seg selv som forhindrer muligheten for å legge til rette for litterære opplevelser, men heller ferdigformulerte fortolkningsmetoder som brukes på alle tekster. Avslutningsvis vil jeg drøfte hvordan en Sontag-inspirert litteraturdidaktikk besvarer spørsmålene hva, hvordan og hvorfor. Det vil si grunnleggende litteraturdidaktiske spørsmål som hva skal man lese, hvordan skal man arbeide med disse tekstene og hvorfor skal man arbeide slik med disse tekstene.