Bakgrunn: Trygge og gode oppvekstsvilkår spiller en viktig rolle for senere helse i livsløpet. Å undersøke resiliens blant unge vil derfor være betydningsfull i utforming av effektive og forebyggende folkehelsetiltak. Resiliens består av faktorer som kan beskytte mot ugunstige helseutfall og fremme livstilfredshet. Formålet med studien er å undersøke om resiliens med fokus på familiesamhold og sosial kompetanse, hos unge i alderen 13-19 år, kan ha en positiv effekt på psykisk helse, generell helse, og tilfredshet med livet som voksen. Metode: Denne longitudinelle studien inkluderte data fra totalt 2115 jenter og gutter som deltok i Ung-HUNT3 og ca. 11 år senere i HUNT4. Logistiske regresjonsanalyser ble gjennomført for å undersøke assosiasjonen mellom resiliens i ungdomstiden og psykisk helse, generell helse og tilfredshet med livet som voksen. Resiliens ble målt med Resilience Scale For Adolescents (READ) delt inn i de to underskalaene sosial kompetanse og familiesamhold, i tillegg til en total READ skala. Psykisk helse som voksen ble målt med Hospital Anxiety and Depression Scale (HADS), mens generell helse og tilfredshet med livet ble målt med enkeltspørsmål. Analysene ble justert for mulige konfunderende faktorer som kjønn, alder, angst og depresjon (Hopkins Symptom Checklist-5), sosioøkonomisk status, fysisk aktivitet, røyking og alkoholkonsum som ungdom. Resultater: Regresjonsanalysene viste at et godt familiesamhold som ungdom var assosiert med lavere forekomst av symptomer på angst (OR 1,22, 95% KI 1,03-1,44, p=0,018) og depresjon (OR 1,61, 95% KI 1,29-2,01, p<0,001) som voksen, og at høy sosial kompetanse var assosiert med lavere depresjonssymptomer (OR 1,56, 95% KI 1,23-1,99, p<0,001), men ikke angstsymptomer. Familiesamhold og sosial kompetanse kombinert var også assosiert med færre angstsymptomer (OR 1,27, 95% KI 1,04-1,54, p=0,020) og depresjonssymptomer (OR 1,97, 1,48-2,62, p<0,001) fra ung til voksen. Det ble også funnet en positiv sammenheng mellom familiesamhold og tilfredshet med livet (OR 1,72, 95% KI 1,49-1,99, p<0,001), samt sosial kompetanse og tilfredshet med livet (OR 1,61, 95% KI 1,39-1,86, p<0,001) fra ung til voksen. Den totale resiliensskåren var også assosiert med høyere livstilfredshet (OR 2,07, 95% KI 1,74-2,47, p<0,001). I likhet var både et godt familiesamhold (OR 1,34, 95% KI 1,12-1,60, p=0,001), sosial kompetanse (OR 1,30, 95% KI 1,08-1,56, p=0,005), og den totale resiliensskåren (OR 1,49, 95% KI 1,20-1,86, p<0,001) som ung, assosiert med god generell helse som voksen. Familiesamhold så ut til å ha større betydning for alle utfallene, sammenlignet med sosial kompetanse. Konklusjon: Studien viser at familiesamhold og sosial kompetanse i ungdomstiden har positive effekter på psykisk helse, livstilfredshet og generell helse som voksen. Folkehelsearbeid bør implementere helsefremmende tiltak tidlig i livet for å oppnå positiv utvikling. Tilrettelegge for læring av sosial kompetanse på skolen, og veilede familier med behov for å forbedre familiesamholdet, kan begge bidra til en bedre helse i voksenlivet.