For å finne ut hva det er som skjer når barn møter teater, har jeg tatt tak i temaet på flere måter. Det første er mitt startgrunnlag som ligger i en interesse jeg har for barn og teater som strekker seg tilbake i tid fra da jeg selv var barn, til jeg i voksen alder har sett flere barneteaterforestillinger, og arbeidet med barn og teater i kulturskole og i barnehager. Den genuine interessen som utgangspunkt gir forskningsprosjektet et viktig grunnlag for utforskning. Videre er det å se på tematikken i lys av relevant litteratur og teori, og allerede eksisterende forskning og hvordan denne studien skiller seg fra det. Deretter reflekterer jeg over teori gjennom noen innledende spørsmål jeg har utformet på bakgrunn av fagstoff jeg har tatt stilling til. DEL 1 redegjør for kvalitativ metode og feltarbeid: 5 forskjellige samtaler og intervju med til sammen 6 informanter, og 13 teaterforestillinger sett ved forskjellige teatre og teatergrupper i Bergen og Oslo. DEL 2 inneholder forestillingsanalyse av et utvalg av forestillingsmaterialet. I DEL 1 inngår samtaler og intervjuer: Det første er en samtale jeg gjorde uten opptak. 9. november 2021. Med Anne Marit Sæther på Cirka Teater. Det andre et innlegg jeg hadde om masterprosjektet mitt på Prosess, som er et arrangement for scenekunstnere i Nordland, 19. november 2021. Deltakerne ble med å lage anonymt tankekart i programmet flinga, der de førte opp ord og begreper knyttet til «teater og barn». Det tredje er en dag i felten med samtaler, observasjoner og følge uten opptak – men med tillatelse til å notere og spørre underveis. 1. desember 2021. Med Lina Taule Fjørtoft og Haflidi Arnar Haflidason fra Fnugg Teater. Det fjerde er et intervju gjort med opptak. 15. februar 2022. Med Thale Krogtoft Jensen fra Salten Friteater om hennes tidligere prosjekter. Det femte er et gruppeintervju gjort med opptak. 15. februar 2022. Med Thale Krogtoft Jensen, Petter Unstad og Sigurd Lamark om forestillingen Kulturambulansen. I DEL 2 inngår analyse av et utvalg av 8 av de totalt 13 teaterforestillingene jeg fikk sett i perioden oktober 2021 til april 2022, Eventyr i Parkens (6) forestillinger med fokus på tid, sted og rom. Mali Befaler, med fokus på kropp i rom. Lille Bert og Lille Ben, med fokus på lyd og musikk. I denne studien kommer det fram hvordan barn kan imøtekommes i teater og scenekunst basert på tilgangen jeg gir leseren, om teori rundt barnas behov for lek og læring, som bør tas hensyn til i barneteater. Feltarbeid a) gjennom samtaler og intervjuer med utvalgte scenekunstnere og deres erfaringer og prosjekter. Feltarbeid b) teaterforestillinger jeg har sett og analysert dramaturgiske strategier av. Målet med studien har vært å avdekke strategier scenekunstnere benytter seg av når de lager scenekunst for barn. Jeg har blant annet funnet ut at interaksjon forekommer på flere nivå og brukes ofte – sted og rom er avgjørende for hvilke interaksjonstyper som fungerer. Det å henvende seg til publikum viser seg å være effektivt i den grad det aktiviserer barnepublikummet uten at forestillingens handlingsgang stopper opp. De forestillingene der barna oppfordres til mer inngripende interaksjonstyper ved for eksempel svar-reaksjoner, er aktørene gode på improvisasjon og samarbeid. Hvilken interaksjonstype som er blitt benyttet, avhenger i hva målet med aktiviseringen er. For eksempel er det forskjell på det å vite om barna henger med ved å stille korte og ledende spørsmål som ikke griper inn i handlingen, og det å la barna være skapende i det det åpnes opp for åpne spørsmål og svar. Av de 13 teaterforestillingene var to av dem, Oksen Ferdinand og Bjørnis og de røde prikkene, dukketeater der det ble benyttet flere forskjellige dukker og figurer. To av forestillingene hadde element av dukketeater i seg: Mali Befaler: ei stor borddukke, og Min venn romvesenet: et menneske i heldekkende romvesen kostyme. En av forestillingene var danseteaterforestilling, Mali Befaler. En musikal: En julenattsdrøm, en konsertforestilling: Lille Bert og Lille Ben, to musikkteaterforestillinger: Barna fra Frostmofjellet og Min venn romvesenet. Og seks vandreteaterforestillinger: Den Sorte Skygge, Oline Havnisse, Lussi Langnatt, Askeladden og prinsesse Tiril, Hans og Grete og Lille Edvard av Eventyr i Parken. Oppsummert: kan man si at forestillingsmaterialet utgjør et bredt omfang av forskjellige stiler og sjangre, som på hver sine vis har arbeidet med dramaturgiske strategier for å imøtekomme barnepublikummet sitt. Mye av det samme forekommer allikevel, på tvers av ulike stiler og sjangre. Blant annet vekselsvis sang og musikk, og tekst på rim og rytme. Musikk er ofte framtredende i den grad det brukes som lydkulisser, stemningsfører, eller når det danses eller synges til. Variasjon og dynamikk er relevante stikkord fordi det ofte forekommer variasjon i hvordan dramaturgien i forestillingene veksler mellom for eksempel sang og musikk med dialog og monolog partier uten musikk, og dynamikk i sceniske elementer, tempo og bevegelse. Leseren av denne masteroppgaven skal bli opplyst om hvilke dramaturgiske strategier man kan møte på i teater og annen scenekunst for barn og hvordan de fungerer. Det vil si at funnene mine skal kunne bidra til å forstå mer om hva som foregår i møte mellom barn og teater, hva scenekunstnere rent konkret gjør og har gjort for å imøtekomme sitt publikum, og hva framtidige scenekunstnere som leser denne studien kan inspirere seg av for videre arbeid. I denne studien kommer det derfor fram hva som kreves av en barneteaterskuespiller, hvorfor leken er viktig og vesentlig å ta stilling til i barneteater, ulike interaksjonstyper og eksempler på hva det kan være, og hvordan en barneteaterforestilling best kommuniserer med sitt publikum. Samtaler og intervjuer med scenekunstnere fra forskjellige teatergrupper/institusjoner og byer om hvordan de i praksis arbeider for å skape et kunstmøte tilgjengeliggjort for barn å forstå og ta del i. Analyser av dramaturgiske strategier med fokus på Eventyr i Parkens (6) forestillinger: tid, sted og rom. Mali Befaler: kropp i rom. Lille Bert og Lille Ben: lyd og musikk.