For det første søker dette arbeidet å dokumentere den betydelige graden av variasjon som kan forekomme i tradisjonelle bymål, også variasjon som ikke uten videre kan settes i direkte sammenheng med sosial lagdeling. Dette utfordrer i noen grad implisitte forestillinger om homogenitet som har kunnet leses ut av bymålsbeskrivelser i faglitteraturen. Helt konkret ligger utgangspunktet i folkelige forestillinger om at det fantes to dialekter i småbyen Egersund, og disse forestillingene undersøkes med perspektivering fra folkelingvistikk som fagdisiplin. For det andre knyttes den lokale dialektvariasjonen opp mot eksistensen av byens gamle hjørnesteinsbedrift: fajansefabrikken. Dermed blir dette arbeidet også et kapittel i historien om hvordan omfattende industriutbygging på 1800- og 1900-tallet virket inn på språkutviklingen, men med andre konsekvenser i Egersund enn de som ellers er beskrevet på industristeder i Norge. Slik sett tar arbeidet også sikte på å gi et bidrag til diskusjonen av aktuelle problemstillinger i nyere norsk sosio­lingvistikk.