Masterstudien er gjennomført med utgangspunkt i et sterkt engasjement for å utforske norsklærerrollen i møte med livsmestring. Etter innføringen av LK2020 har ikke alle muligheter for norskfaglig skriving tilknyttet tverrfaglig tematikk blitt diskutert nok, og som jeg ser det ligger det et potensiale for å lage gode skriveopplegg knyttet til dette. Formålet med denne studien har vært å finne ut mer om hvilke muligheter og utfordringer som møter en lærer og to utvalgte elever i en norskfaglig skriveprosess knyttet til den tverrfaglige tematikken «folkehelse og livsmestring. For å ramme inn og avgrense studien har jeg benyttet meg av tre forskningsspørsmål: 1. Hva kan skriveoppgaver som inviterer til personlig skriving tilføre norskfaget? 2. Hvordan opplever to utvalgte elever å motta vurdering på egne personlige tekster? 3. Hvilke overveielser gjør en norsklærer når hen gir en tilbakemelding/vurderer på elevenes personlige tekster? For å svare på min problemstilling har jeg valgt det kvalitative forskningsintervjuet som metode. Studien ser nærmere på et utvalg elever og en lærer i ungdomsskolen og deres tanker, refleksjoner, opplevelser og erfaringer med en norskfaglig skriveprosess som er knyttet til den tverrfaglige tematikken «folkehelse og livsmestring». Prosjektet baserer seg på en fenomenologisk undersøkelse der empirien består av to elevintervju og et lærerintervju. I tillegg har jeg samlet inn elevtekstene og vurderingsskjemaene til informantene mine. Resultatene fra studien viser at elevene opplevde det å skrive en reflekterende tekst, med mulighet for å inkludere personlige erfaring, som noe nytt. Det påvirket hvordan elevene valgte å løse skriveoppgaven. Elevene valgte å distansere seg selv i teksten sin, og det viser hvordan elevene var bevisst både på mottaker og formål. Ut fra studien ser jeg likevel at det ligger mange muligheter for å drive en norskfaglig skriveprosess knyttet til tverrfaglig tematikk. Gjennom reflekterende skriving kan elevene få mulighet til å finne fram til tanker og sortere de, og det kan sees i sammenheng med begrepet helsefremmende skriving. I tillegg kan skriveoppgaver som inviterer til personlig refleksjon kan også bidra med læring på flere områder, blant annet innen danning og utdanning. Denne studien har vist funn fra kun en klasse og skole, så funnene kan ikke sies å være generaliserende. Likevel viser det en tendens og sier noe om hvordan en norskfaglig skriveprosess knyttet til den tverrfaglige tematikken «folkehelse og livsmestring» kan løses. Jeg håper den kan bidra til videre refleksjoner og forskning i tilknytning til norskfaglige skriveprosesser knyttet til tverrfaglig tematikk.