Sammendrag Denne oppgaven går inn på nasjonal og regional identitet i perioden mellom 800-1103. Hva har faktorer som ting, lover, grenser og dynasti å si for disse formene for identitet? Identitet kan ses gjennom flere forskjellige faktorer, og det kan være utfordrende og komplisert å se hvilke faktorer som kan vise til identitet og begrunne dem. Middelalderidentitet er et voksende forskningstema, og det kommer flere og flere tar opp denne problematikken. Denne oppgaven fokuserer på en periode som er lite forsket på siden kildematerialet er svakt, og det er ofte arkeologene som forsker på denne perioden. Generelt har man oppfattet 1814 som året den norske identiteten skal ha vokst frem. Dette er enkelte forskere uenig i, og denne oppgaven er med på å sette søkelys på dette. Oppgaven blir en del av det kildekritiske synet på sagaen. Sagaen har blitt diskutert mye, både i positiv og i negativ retning. Sagaforskning har eksistert siden 1600-tallet, og forskes mye på den dag i dag. Hendelsene oppgaven viser til er nedskrevet 200-400 år etter hendelsen fant sted. Dette bringer usikkerhet på hva som er troverdig innad kilden. Det er mulighet å se enkelte sannheter innad kildene ved å se på hendelser i Europa på samme tid. Oppgaven viser til hvordan det har eksistert en regionalidentitet, men den nasjonale derimot er vanskeligere å kunne bevise. Det er uansett på denne tiden at nasjonalidentiteten begynner å slå rot, og de grunnleggende faktorene som skulle legge fundamentet for identitetens utvikling. De samme faktorene som har bygget en identitet, kan ses i sammenheng med statsdannelse. Statsdannelse i Norge er et mye diskutert tema. Det vi ser gjennom oppgaven er at statsapparatene begynner å vokse frem, og de blir mer utviklet gjennom tiden. Det er på 1000-tallet de tidlige systemer, som skal legge grunnlaget for den kommende stat, vokser frem. Alle faktorene kan ha en sammenheng med krig, og krig som en identitets- og statsskapende faktor er ikke noe som er utenkelig.