Barn og unge som har en annet morsmål enn norsk kan ha utfordringer med å lære seg språket og tilegne seg kunnskap i norske skoler. Når disse barna og ungdommene i tillegg har nedsatt hørsel kan dette by på doble utfordringer (Statped, 2020). Hvordan kommunikasjonen blir tilrettelagt rundt dem spiller en viktig rolle i deres språkutvikling og kunnskapstilegnelse. I undervisningen benyttes tegnspråktolk i interaksjonen mellom fremmedspråklig elev med en hørselsnedsettelse og hørende lærer. Formålet med denne studien er å få kunnskap om profesjonsutøvelsen til tegnspråktolkene i møte med disse elevene. Fokuset er på interaksjonen og hvordan tolkenes kommunikative ekspertise kommer til uttrykk i denne komplekse undervisningskonteksten. Med utgangspunkt i dette blir studiens forskningsspørsmål: Hvordan kommer tolkenes kommunikative ekspertise til uttrykk i den tolkemedierte interaksjonen mellom fremmedspråklig elev med en hørselnedsettelse og hørende lærer? Dette forskningsspørsmålet vil kunne besvares gjennom analyse av data som er innhentet gjennom en kvalitativ forskningsmetode som er basert på observasjonsstudier med lyd- og bildeopptak av to undervisningssituasjoner (primærmaterialet), og en påfølgende samtale med tolkene etter undervisningen (sekundærmaterialet). Analysen av primærmaterialet gjennomføres med den diskurs-analytisk tilnærmingen aktivitetsanalyse, med fokus på temaorientert diskursanalyse. Den analytiske tilnærmingen i denne forskningsstudien vil kunne identifisere og analysere ulike diskurstyper i tolkenes interaksjon. Analytiske begreper som for eksempel ekspansjon, reduksjon, null-gjengivelse, gjentakelse og supplering, vil kunne si noe om hvordan tolken oversetter fra norsk talespråk til norsk tegnspråk til fremmedspråklig elev med en hørselsnedsettelse. Videre kan diskurstyper som online- og meta commentary bidra med tilgang til tolkens kommunikative ekspertise. Forskningsstudiens resultat viser at tolken veksler mellom rollen som animator (en slags direkte oversetter) og author (en forfatter som tidvis justerer meningsinnholdet) i de tolkemedierte undervisningssituasjonene. Videre kommer tolkenes kommunikative ekspertise til uttrykk i disse situasjonene på flere nivåer. På et tematisk nivå gjennom ulike former for avvikende gjengivelser av de tolkemedierte ytringene i interaksjonene og et interaksjonelt nivå gjennom ulike former for commentary. Tolkene beskriver det de observerer og ytrer hva de skal gjøre eller har gjort i interaksjonen. De analytiske funnene i studien viser at tolkenes kommunikative ekspertise er kompleks. De arbeider kommunikativt og relasjonelt innenfor deres institusjonelle rolle som en tospråklig/kulturell mekler mellom primærdeltakerne. Studien bidrar med empiri fra autentisk interaksjon og gir et unikt material i et nokså nytt forskningsfelt. Avslutningsvis reflekteres det rundt videre forskning og behovet for mer kunnskap vedrørende tolking for fremmedspråklige med en hørselsnedsettelse.