Sammendrag Elevene i dag deltar i et samfunn med mange ulike tekster og ytringer, og i skolens mandat ligger det en forventning om at elevene skal gjøres i stand til å lese og skrive på en reflektert måte. Kritisk literacy blir mer og mer sentralt i skoleverket, og i overordnet del av revidert læreplan er kritisk tenkning trukket fram som en del av overordnet del av ny læreplan (LK20). Literacy er et begrep som er dekkende for hvordan vi møter den skrevne teksten. I denne studien vektlegges den skriftlige dimensjonen i begrepet. Jeg undersøker hvordan lærere i norsk på ungdomstrinnet beskriver sin kompetanse med kritisk literacy, og hvordan den kompetansen kommer til syne i deres arbeid med skriveoppgaver. Utvalget denne kvalitative studien er to lærere som underviser i norskfaget på ungdomstrinnet. De har deltatt på en kvalitativ undersøkelse med et individuelt intervju, gruppeintervju og en observasjon der de introduserer en skriveoppgave for sine elever. Datamaterialet er analysert ved hjelp av en konstant komparativ analysemetode, jeg har blant annet brukt Hilary Janks sin syntesemodell i dette arbeidet. Funnene i forskningen viser at lærerne i stor grad setter ord på hva som kjennetegner en klasseromspraksis som fremmer kritisk literacy, men de kjenner på en usikkerhet rundt selve begrepet og hvordan de kan lage en skriveoppgave som fremmer kritisk literacy hos elevene.