De seneste PISA-resultatene viser at norske elevers kritiske lesekompetanse er lav (Utdanningsdirektoratet, 2020b). Fagfornyelsen viser et forsterket fokus på kritisk tenkning og kritisk lesing, og dette understreker at kritisk lesing er et sentralt mål i norskfaget. Teori om kritisk lesing er likevel i større grad knyttet til sakprosa. Jeg ønsker derfor at denne studien skal være et lite, men viktig, bidrag til å øke forståelsen av hvordan man kan tilnærme seg denne vide, og komplekse, kompetansen. Denne studien skisserer hvordan arbeid med skjønnlitteratur kan bidra til å stimulere og utvikle elevers kritiske lesing, og jeg eksemplifiserer med utgangspunkt i eget undervisningsdesign med fire tiendeklassinger. I denne studien undersøker jeg hvordan arbeid med skjønnlitteratur kan stimulere og utvikle elevers kritiske lesing. For å eksemplifisere dette potensialet, analyserer jeg fire tiendeklassingers to litterære samtaler om den grafiske romanen Dagen vi drømte om. De litterære samtalene gir en begrenset tilgang til elevenes lesing, men gir uttrykk for hvorvidt elevene fremstår som tekstlige aktører i møte med en skjønnlitterær tekst. Studien er en kombinasjon av kasusstudier og pedagogisk designforskning, med følgende problemstilling: Hvordan kan arbeid med skjønnlitteratur fremme og utvikle elevers kritiske lesing? For å svare på problemstillingen presenterer jeg først relevant teori som kan belyse kritisk lesing, og knytter det direkte til fagfornyelsen. Jeg støtter meg i stor grad til Sheridan Blau (2003) sitt litterære kompetanse begrep, og forståelse av kompleks litteratur. Med bakgrunn i kartleggingen av datamaterialet utarbeider jeg noen analysekategorier. I disse kategoriene kan jeg enklere strukturere viktige moment ved elevenes litterære samtale som gir uttrykk for kritisk lesekompetanse og litterær kompetanse. Jeg lener meg også til teori om litterær kompetanse og faglighet, hermeneutikk, resepsjonsteori, teori om kritisk lesing og noe bildebokteori. Den grafiske romanen er kompleks, og har et stort tolkningspotensial. Romanen yter eksempelvis motstand gjennom en upålitelig forteller og underliggende forestillinger. Datamaterialet og analysen viser at den grafiske romanen og undervisningsdesignet legger til rette for at elevene får stimulert og utviklet viktige ferdigheter som ruster dem som kritiske og kompetente lesere. Gjennom å både vurdere fortellerens troverdighet og pålitelighet, og identifisere historiske og kulturelle metaforer, uttrykker elevene litterær kompetanse. Litterær kompetanse og kritisk lesing er nærliggende begrep, og det er derfor mulig å diskutere hvorvidt elevene viser seg som kritiske lesere.