Temaet for denne masterstudien er: «små barns tilknytning til voksne i barnehagen». Studiens problemstilling belyser hvordan barnehagen ivaretar små barns tilknytningsbehov, og hvordan barnehagen kan være en forebyggende arena. Forskningsmetoden er kvalitativ, som vil si at jeg jeg går i dybden på menneskelige erfaringer. Jeg har gjennomført totalt tre semi-strukturerte intervjuer med en barnehagelærer, en spesialpedagog og en pedagogisk psykologisk rådgiver. Målet var å få tilgang på ulike erfaringer og perspektiver om temaet, sett fra tre forskjellige ståsteder. Avhandlingen vil kartlegge hvordan små barns tilknytningsbehov ser ut i praksis, ulike tilknytningsprosesser i barnehagen, samt å løfte frem viktigheten av det forebyggende arbeidet i barnehagen. Tilslutt har jeg tatt for meg hvordan barnehagen bidrar til økt kvalitet og kompetanseutvikling. Det hele vurderes i lys av et utvalg tilknytningsteorier. John Bowlby sin tilknytningsteori viser hvor nødvendig gode relasjoner er for å danne indre arbeidsmodeller til små barn, og for videre trivsel og utvikling. Donald Winnicott var opptatt av barns frigjøring fra omsorgspersoner, og hva som støtter en god løsrivelsesprosess. Resultatene viser at informantene er nokså enige om fenomenet tilknytning: barnets første leveår legger grunnlag for videre utvikling i og etter barnehagen. Voksne som skaper trygghet med sensitivitet og etablering av stabile relasjoner er avgjørende. For å støtte små barns tilknytningsbehov, er voksnes evne til å gi omsorg og kjærlighet på et nivå som er til barnets beste, samt møte barns følelser her og nå helt nødvendig. I tillegg er det viktig at barnehageansatte har et realistisk blikk på barn og undrer seg tidlig sammen med foreldre, der de viser ydmykhet og respekt. For å heve kompetansen i barnehagen er det grunnleggende å ha en faglig begrunnelse, for de avveininger som tas i barnehagen. Samvær på barnets fysiske nivå, i både gode og sårbare situasjoner er avgjørende. Det ubevisste så vel som det bevisste i barnehagehverdagen, bidrar til ulike tilknytningsprosesser gjennom pedagogiske aktiviteter, daglige gjøremål og frilek. En forutsetning er at de voksne både besitter og utprøver relasjonskompetansen. Fokuset bør være på å skape en reflekterende og åpen kultur blant barnehageansatte, slik at man tørr å være ærlig. Barnehagen er en ypperlig arena for vennskap, lek og læring, og derfor en god forberedelse til skolestart. Drøftingen tar utgangspunkt i hva jeg anser som studiens hovedfunn: (1) betydningen av trygghet, (2) barnets behov for omsorg og opplevelsen av å mestre, (3) tilknytningsprosesser og (4) hvordan barnehagen kan være en forebyggende arena. I følge informantene kan en forbedring av disse fire områdene, løfte barnehagens kapasitet til å ivareta små barns tilknytningsbehov. Studien konkluderer med at trygghet og stabile relasjoner er sentrale beskyttelsesfaktorer. Emosjonelt tilstedeværende voksne er viktig for å kunne håndtere små barns tilknytningsbehov. En forutsetning er profesjonelle barnehageansatte, som kan utøve faglig stolthet og reflektere over egen praksis. Barnehagens innhold sammen med kompetente voksne vil gi robuste barn.