Problemstillingen i denne masteroppgaven i norskdidaktikk er: Hvordan kan innholdsreklame være egnet for arbeid med kritisk tilnærming til tekst i ungdomsskolen? Kritisk tilnærming til tekst er et av kjerneelementene i norskfaget i de nye læreplanene fra 2020, og innholdsreklame er en type sakprosatekst elevene møter i ulike medier. Vi har analysert to innholdsreklamer fra VG Partnerstudio og utformet to spørreskjemaer basert på disse to teksten. Spørreundersøkelsene gjennomførte vi med 54 elever på 10. trinn fra samme skole. Vi redegjør i denne oppgaven for tidligere forskning på temaet kritisk lesing, og har hentet teori om kritisk literacy, kritisk lesing, multimodalitet, de tre metafunksjonene og ulike tekst- og bildeanalyseverktøy. For å besvare problemstillingen har vi to forskningssteg med hvert sitt forskningsspørsmål. F1: Hvilket meningspotensial formidles i to innholdsreklamer publisert på nett? prøver vi å finne svar på gjennom tekstanalysene. F2: I hvilken grad klarer elever på 10. trinn å tilnærme seg innholdsreklame på en kritisk måte? prøver vi å finne svar på gjennom spørreskjemaene. Hovedfunnene våre indikerer at elever på 10. trinn har utfordringer med å identifisere tekstenes avsender, hovedhensikt og sjanger. Innholdsreklame har flere sjangertrekk fra tradisjonell reklame, men låner også flere sjangertrekk fra journalistiske tekster. Dette ser ut til å være en grunn for at elevene har utfordringer med å ha en kritisk tilnærming til innholdsreklame.