Barn og unge i fosterhjem blir ofte sett på som en spesielt sårbar gruppe, da mange har blitt utsatt for overgrep, mishandling eller omsorgssvikt. Unge i fosterhjem har høye forekomster av psykiske lidelser og mange står i risiko for å utvikle atferdsvansker. Til tross for dette er mange av ungdommene motstandsdyktige, og viser en positiv tilpasning. Hensikten med denne studien var å undersøke: (1) i hvilken grad ungdommer i fosterhjem er resiliente, (2) på hvilke områder ungdommene er mer eller mindre resiliente og (3) sammenhengen mellom resiliens og kjønn, alder, tid i fosterhjem og tidligere belastende livserfaringer blant unge i fosterhjem. Vår studie baserte seg på allerede innhentede tverrsnittsdata fra forskningsprosjektet «Ung i fosterhjem». Utvalget bestod av 303 fosterhjemsplasserte ungdommer i alderen 11-18 år. Deltakernes resiliens ble målt ved hjelp av skalaen Resilience Scale for Adolescent (READ), mens Children and Adolescents Trauma Screen (CATS) ble benyttet for å måle deltakernes potensielt traumatiske hendelser. Studiets resultater viste at de fosterhjemsplasserte ungdommene skåret moderat til høyt på resiliens. Ungdommene skåret høyest på delskalaen sosial støtte og lavest på delskalaen selvtillit. Videre, indikerte våre analyser at potensielt traumatiske hendelser var assosiert med lavere skår på alle de fem READ delskalaene. Når det gjelder kjønnsforskjeller viste det seg at guttene skåret høyere på målorientering, sosial kompetanse, sosial støtte og selvtillit. Våre resultater indikerer at det er viktig å styrke beskyttende faktorer som kan moderere utfallet etter å ha opplevd traumer. Spesielt de individuelle faktorene, ettersom unge i fosterhjem skårer lavt her.