Psykisk utviklingshemming er en diagnose, og et tema, innen psykologien som har vært gjenstand for mye oppmerksomhet. Synet på menneskene som har denne diagnosen har sammen med forståelsen av hva som ligger til grunn for diagnosen endret seg mye på 100 år. Dette har hatt stor og viktig innvirkning på hvordan psykisk utviklingshemmede har blitt behandlet. Denne oppgaven tar for seg ulike måter å forstå psykisk utviklingshemming på fra tidlig 1900-tall, samt hvordan dette innvirket på den samtidige behandlingen av disse menneskene. Et viktig spørsmål er hvorvidt dette har hatt innflytelse på hvordan psykisk utviklingshemmede forstås og behandles i dag. Denne oppgaven diskuterer hvorvidt tidligere behandlingsmåter av psykisk utviklingshemming har vanskeliggjort diagnostisk praksis i dag, og hvilke konsekvenser dette har for de psykisk utviklingshemmede. Et inntrykk er at den til dels belastede historien om behandling av psykisk utviklingshemmede har ført til en underdiagnostisering. Dette medfører store konsekvenser, særlig for de høytfungerende psykisk utviklingshemmede.