Sammendrag: I denne masteroppgaven undersøker jeg hvordan tre ulike lærebøker fremstiller det jeg har definert som «talemålsemnet» i norskfaget. Studien kombinerer trekk fra kritisk diskursanalyse og kvalitativ innholdsanalyse. Oppgavens problemstilling er: Hvordan blir talemålsemnet fremstilt i tre ulike lærebøker i norsk for ungdomstrinnet? I tillegg inneholder oppgaven to forskningsspørsmål. Det første handler om hvordan de ulike lærebøkene forholder seg til forskningstradisjonene dialektologi og sosiolingvistikk. Det andre forskningsspørsmålet handler om hvordan de ulike lærebøkene forvalter læreplanens føringer for opplæring om talemål. Problemstillingen og forskningsspørsmålene besvares ved at jeg gjør en kvalitativ innholdsanalyse som en del av en større kritisk diskursanalyse. Tilnærmingene til metodene er særlig inspirert av Grønmo (2016), Fairclough (1995, 2003, 2010) og Skrede (2017). Dialektologisk og sosiolingvistisk teori har vært viktig i analysen, og jeg støtter meg særlig til Mæhlum og Røyneland (2016), Skjekkeland (2005), Quist (2017), Hårstad (2010, 2019), Mæhlum (2007) og Hårstad, Londahl & Mæhlum (2017) i arbeidet med å skille de ulike forskningstradisjonene fra hverandre. For kunnskap om læreplaner har jeg støttet meg til Engelsen (2006), Andreassen (2017) og Goodlad (1979). Analysen viser at den dialektologiske tradisjonen fremdeles står sterkt i lærebøkenes fremstilling av talemålsemnet. En ser særlig at koblingen mellom språk og sted kommer til uttrykk, og at sosial språklig variasjon i mindre grad kommer til uttrykk. Jeg viser også til at bøkene bidrar til å reprodusere de ulike forestillingene om språk som finnes i samfunnet. Videre viser analysen at lærebøkene forholder seg til kompetansemålene i læreplanen. Tematikken i læreplanen kommer derfor til uttrykk også i lærebøkene. Jeg peker imidlertid på at mange av temaene blir viet lite oppmerksomhet i lærebøkene, og at de derfor har noen begrensninger med tanke på at elevene skal nå læreplanens mål. I tillegg peker jeg på at lærebøkene i mindre grad ivaretar formålet med faget, slik det er beskrevet innledningsvis i læreplanen. Oppgaven peker dermed på noen problematiske sider ved lærebøkene, og disse illusterer noen didaktiske utfordringer i klasserommet. Avslutningsvis peker jeg også frem mot den kommende læreplanen i norsk.