Sammendrag av avhandlingen Studenters studiehverdag er preget av mye skriving, og i mange fag er det å lykkes med skriving nesten ensbetydende med å lykkes i høyere utdanning. I løpet av studietiden har de fleste studenter skrevet ulike typer tekster med stor variasjon når det gjelder omfang og krav, men bacheloroppgaven er ofte det første omfattende vitenskapelige arbeid de skal gjennomføre. Imidlertid er bacheloroppgaven en relativ ny sjanger i humanistiske fag, og den har ført til en del usikkerhet blant både studenter og faglærere, spesielt når det gjelder kravene til selvstendig vitenskapelig arbeid i en bacheloroppgave. Kriterier og forventninger til studentenes tekster er ofte lite gjennomsiktige og tydelige for studenter. Kravene til akademisk skriving kan til og med oppleves som motstridende: På den ene siden er bruk av andres ord, det vil si kilder, særlig viktig i akademisk skriving; på den andre siden kreves selvstendig tenkning, med andre ord fremvisning av en egen faglig stemme i teksten. Med dette som utgangspunkt, har denne studien rettet oppmerksomhet mot studenters faglige stemmer slik de kommer til uttrykk i bacheloroppgaver. Hovedmaterialet i undersøkelsen er 15 bacheloroppgaver fra tre ulike fag innenfor humaniora. Kvalitative næranalyser av tekstene rettet fokuset mot skrivernes handlinger (for eksempel beskrive, tolke, diskutere) – det vil si hva studentene gjorde i sine tekster – og deres bruk av kilder. Formålet var å sette ord på og få innsikt i hvordan studentenes faglige stemmer kom til syne gjennom deres skrivehandlinger, og deres bruk av kilder i disse skrivehandlingene. Avhandlingen er et bidrag til skriveforskningen innenfor anvendt språkvitenskap, spesielt forskning som har vært opptatt av spørsmål om stemme og identitet. Den bygger på et grunnleggende dialogisk, intertekstuelt syn på språk og skriving, som blant annet innebærer at skrivernes faglige stemmer ikke kan løsrives fra stemmer i den institusjonelle og faglige konteksten de skriver i. I de ulike delstudiene som inngår i den artikkelbaserte avhandlingen har jeg undersøkt noen av disse stemmene og deres ‘gjenklang’ i bacheloroppgavene. Avhandlingen som helhet bidrar til skriveforskningen gjennom å fokusere på aspekter av stemme som er relatert til tekstens innhold: Hvordan kommer skrivernes stemmer til uttrykk gjennom skrivernes handlinger og kildenes funksjoner i disse skrivehandlingene? Denne tilnærmingen til stemme tilbyr et syn på skriving og tekster som levende ytringer og meningsfulle handlinger i stedet for å betrakte skriving som en instrumentell ferdighet. Studien er dermed også et bidrag til ‘academic literacies research’ som legger vekt på dimensjoner som er knyttet til spørsmål om identitet og (makt)relasjoner. Avhandlingen kan også bidra til ny innsikt i skrivepedagogikk og (skrive)veiledning. Funn fra analysene kan tjene som utgangspunkt for diskusjoner om bacheloroppgavens verdi og relevans. De tilbyr også fruktbare måter å snakke om tekst og kildebruk på: Å forstå skriving som handling og interaksjon innenfor en spesifikk faglig og institusjonell kontekst vil hjelpe studenter å konstruere sine faglige stemmer.