Uganda er et land der religion og åndeliv har en sterk tilstedeværelse og pinsebevegelsen er en stadig voksende bevegelse i den afrikanske konteksten, og defineres av et tydelig fokus på Den Hellige Ånds verk og tilstedeværelse i religiøs praksis. Alt som skjer i menneskers liv attribueres til åndelige krefter og åndeliv, både gode og onde ting. Denne avhandlingen tar for seg pinsebevegelsens møte med de tradisjonelle religionenes åndeforestillinger. Den viser til hvordan de lokale tradisjonelle religionene innlemmes i den kristne kategorien og benevnes med kristent språk og med kristne forståelsesrammer. De onde åndene og hekseri er en virkelighet som ikke kan avskrives og ved å innlemme dem i den kristne kategorien får man en måte å håndtere dem på: Gud. Men på samme tid oppstår det en åndelig konflikt med de tradisjonelle åndene og hekseri på den ene siden og Gud og Den Hellige Ånd på den andre siden. Beskrevet som en åndelig krigføring som aldri vil ta slutt fordi begge sider vil alltid fortsette å kjempe. Med utgangspunkt i åndeligheten som årsaksforklaring til enhver hendelse i livet, vil avhandlingen ta for seg hvordan de ugandiske kvinnene håndterer ulike utfordringer i livet. Utfordringer som for eksempel økonomisk selvstendighet og det å finne seg en partner. Avhandlingen tar også for seg kirkens rolle som et aspekt av dette. Den er et fellesskap av nære venner og familie, et sted man kan gå for å få en følelse av trygghet, nærhet til Gud og pleie nære relasjoner via dype samtaler, bønn, dans og sang. Det er et sted der man kan knytte bånd og være en del av et fellesskap bestående av mennesker som deler den samme opplevelsen av Gud og hans tilstedeværelse i øyeblikket og i livet.