Tittel: Utviklingshemming og depresjon Introduksjon/bakgrunn: Depresjon blant personer med utviklingshemming er tre ganger så vanlig som blant normalbefolkningen. Dette er på grunn av den biologiske og genetiske sårbarheten. I motsetning til normalbefolkningen har de i tillegg en psykologisk sårbarhet som gjør at de er enda mer utsatte for å utvikle en depresjon. Hensikt: Hensikten med studien er å opparbeide kunnskap om hvilke risikofaktorer som kan bidra til utviklingen av depresjon blant mennesker med utviklingshemming. Metode: Denne bacheloroppgaven er en litteraturstudie. Det er utført søk i forskjellige databaser etter relevante forskningsartikler som kan belyse problemstillingen. 5 forskningsartikler er inkludert i studien. Resultater: Funnene fra forskningsartiklene belyste tre hovedtema som kan ha betydning for utvikling av depresjon blant mennesker med utviklingshemming. Disse temaene er: mangel på sosial støtte og relasjoner, utløsende hendelser – stress, og sammenligning med andre og negativ selvfølelse. Konklusjon: Det er viktig at profesjoner har kunnskap om hvilke risikofaktorer som kan være medvirkende for utvikling av depresjon. Viktigheten av sosial støtte og gode relasjoner er gjennomgående i alle artiklene, og mangelen på dette kan derfor være medvirkende for utvikling av depresjon blant mennesker med utviklingshemming.