Narrativ skriving i norsk og samfunnsfag er en bacheloroppgave skrevet på grunnskolelærerutdanningen 5. – 10. klasse ved Høgskolen Stord/Haugesund. Oppgaven er knyttet til norsk, samfunnsfag og pedagogikk. Aksjonsforskning er en forskningsmetode som tar utgangspunkt i en opplevd situasjon som bør utvikles. Den opplevde situasjonen og hypotesen er at fokuset på saktekster etter KAL-rapportens funn har gått for langt og dermed på bekostning av narrative skrivemåter. Dette til tross for at narrativ skriving inngår i fagenes tekstkultur og kompetansemål, og derfor bør være en del av den fagspesifikke skriveopplæringen for å oppøve kommunikativ kompetanse, også kjent som literacy. Ved å gjennomføre et tverrfaglig undervisningsopplegg i narrativ skriving etterfulgt av kvalitative elevintervjuer og elevtekstanalyser, undersøker jeg hvorvidt narrativ skriving har en verdi i undervisningen ved å hjelpe elevene til å nå kompetansemålene i fagene og samtidig styrke skriving som grunnleggende ferdigheter, og om sjangerfokuset dermed bør utvikles. Informantenes svar bekrefter hypotesen om et klart fokus på saktekster fremfor narrative tekster i skriveopplæringen. Konklusjonen er at narrativ skriving hjelper elevene til å nå kompetansemålene i fagene gjennom en transformerende skriving som krever omstrukturering, refleksjon og kritisk tenkning. Hovedkarakteren i fortellingene hjelper dessuten elevene å se historien fra et individuelt perspektiv, og bedrer således historieforståelsen deres. I tillegg oppøver elevene en kommunikativ kompetanse i sentrale sjangre, og narrativ skriving hjelper dermed elevene til å nå sentrale kompetansemål i norskfaget, samtidig som det styrker elevenes skriveferdigheter i og på tvers av fagene. Narrativ skriving kan ikke brukes utelukkende i undervisningen i noen av fagene, men kan brukes som variasjon eller en gyllen middelvei mellom saktekster og personlige fortellinger om utenomfaglige emner, med mulighet til å tilrettelegge for et bredt spekter av elevers motivasjonsfaktorer og foretrukne emner, uavhengig av kjønn, og samtidig vurdere elevene i flere aspekter av faget. Det er viktig å understreke at dette er en kvalitativ undersøkelse basert på forskning i en enkelt klasse. Erfaringene jeg har gjort meg har overføringsverdi i min yrkesutøvelse, men funnene må sees i en større sammenheng for å kunne generaliseres.