Det vedtas i dag reguleringsplaner både til offentlige og private barnehager i Norge, og et av hovedformålene med Barnehageforliket som ble inngått i 2003 var utbygging av sektoren. Denne oppgaven har som hensikt å sammenligne innhold og bruk av rekkefølgebestemmelser i reguleringsplaner til offentlige og private barnehager i et utvalg kommuner etter Barnehageforliket fra 2003. Hovedproblemstillingen er: Er rekkefølgebestemmelser ulikt formulert i reguleringsplaner for barnehager? Til å svare på problemstillingen har jeg følgende underproblemstillinger: 1. Går planmyndigheten for langt, og pålegger ulovlige rekkefølgekrav? 2. Hvem initierer at rekkefølgekrav blir inntatt – kommunen eller andre? 3. Er det et skille mellom planer som inneholder rekkefølgekrav forutsatt realisert i privat regi, og planer forutsatt realisert i offentlig regi? Det interessante med disse problemstillingene er å finne frem til hvordan kommunene praktiserer bruken av rekkefølgebestemmelser i planene. Både innholdsmessig og hvilke planer de vedtar rekkefølgebestemmelser til. Det er interessant å se hvordan de utnytter lovens ordlyd: ”i nødvendig utstrekning” og handlingsrommet det gir. Oppgaven er besvart som følge av teori, empiri og drøftelse. Dokumentanalyse av innhentet empiri og drøftelse har gitt svar på hovedproblemstillingen og underproblemstillingene. Empirien har vært i form av saksfremlegg og reguleringsplaner med kart og bestemmelser. Fire reguleringsplaner fra to kommuner har blitt grundigere belyst, og resterende planer er redegjort for i en skjematisk oversikt med tabeller. Drøftelsen diskuterer utfallet av empirien opp mot gjeldene teori. Kommunene har ulik praksis. Både rekkefølgebestemmelsenes innhold og hvilke reguleringsplaner det er vedtatt krav til er forskjellig. Men innenfor hver kommune har det vært praktisert på lik måte i de vedtatte planene.

M-EUTV