Research and development of sod production has been slow in Norway, compared to other countries. For the sod grower and customer alike, it would be advantageous if sod quality could be improved and the production period decreased by more intensive management. Research on this topic is limited, especially under Norwegian climate conditions. The objective of this thesis was to clarify the effect of different management practices on sod quality. More specifically, I studied the effects of fertilizer type and application frequency, as well as regular use of biochemicals during production on the quality of washed and unwashed sod of different age. The research was carried out on a sod farm in Rygge. A three-replicate spilt-split plot trial with (1) sowing time / sod age on main plots, (2) fertilizers and (3) biochemicals on subplots and washed vs. unwashed sod on sub-subplots. Registration of turfgrass characteristics was done continuously throughout the production period, at harvest as well as the installation period of the sod. Characteristics registered were of physical and visual assessments. The two different ages of the sod, unfortunately differed in species composition. The young grass (seeded in September) had a majority of Kentucky bluegrass (Poa pratensis L.), whereas the older sod had a majority of red fescue (festuca rubra). The difference in species composition made it impossible to determine if the effect of sod age was a true age effect or an effect of turf grass species composition. The results showed several interactions, which means that the different factors are related. There were significant interactions under the production period, at harvest and post harvest. The results showed that replacing Fullgjødsel with liquid fertilizer would not decrease the production period. However, using Liquid fertilizer or biochemicals have the potential of increasing sod quality. Biochemicals had significant positive effects especially under stressful conditions. Liquid fertilizers had an overall beneficial effect on the mature red fescue dominated turf. On the other hand, Fullgjødsel had greater effect on the Kentucky bluegrass dominated turf, especially, when applied together with Biochemicals. Biochemicals and liquid fertilizers had positively effects individually, but the results was not additive, as the two factors interact and depended on turf age and/or turfgrass species which, in our research, unfortunately were confounded. Utviklingen ferdigplenproduksjon går sakte fremover i Norge i forhold til andre deler av verden. Kunnskap om bedre produksjonsteknikker og teknologi for å minske produksjonstid og øke kvalitet er faktorer som er viktige, både økonomisk og miljømessig. Forskning på dette området er begrenset, spesielt under norsk klima og norske vekstbetingelser. Formålet med oppgaven er å gjøre rede for effekten av forskjellig produksjonsmetoder på kvalitet av ferdigplen. Mer spesifikt undersøkte jeg effekten av gjødseltyper/regimer, samt bruk av biokjemikalier gjennom produksjonsfasen på vasket- og uvasket gress av forskjellig alder. Et forsøksfelt ble etablert på en lettleire sommeren 2010 i Rygge, og varte frem til høsten 2011. Forsøksplanen var et split spilt plot med (1) såtid/alder på storruter, (2) gjødsel / (3) biokjemikalier på mellomruter, og senere (4) gressvasking på småruter når gresset ble høstet og lagt på et nytt sted. Det var tre gjentak. Registreringer ble gjort i produksjonsfasen, ved høsting og etter legging 16. september. Til tross for lik frøblanding bestod det unge gresset (sådd i september) for det meste av engrapp (Poa pratensis L.), mens det eldre gresset (sådd i mai) hadde mest rødsvingel (Festuca rubra). Dette gjorde det dessverre umulig å skille mellom arts- og alderseffekter. Av resultatene var det mange samspill som viser at faktorene virker inn på hverandre. Det var signifikante samspill mellom gjødseltype, biokjemikalier og alder både i produksjonsfasen, etter høsting og etter legging. Ut fra resultatene kan vi ikke si at det er mulig å redusere produksjonstiden gjennom å bytte ut fast gjødsel med flytende gjødsel eller tilføring av biokjemikalier. Men resultatene viser at biokjemikalier har potensiale til å øke kvaliteten av ferdigplen, særlig av engrapp ved korte produksjonstid. Flytende gjødsel hadde positive effekt på det eldre rødsvingeldominerte gresset, mens fullgjødsel hadde større positiv innvirkning på det yngre engrapp-dominerte gresset. De positive effektene målt individuelt med biokjemikalier og flytende gjødsel viste seg å reagere negativt når disse ble tilført sammen.