Bestanden av hjort (Cervus elaphus) i Norge har økt betydelig i de siste tiårene samtidig som det har vært omfattende endringer i landbruket i Norge liksom ellers i Europa. Eng og innmark er viktige næringskilder for hjorten, og det kan bli mindre tilgang på eng i framtida. Denne oppgaven tar for seg hjortens preferanser i forhold til ulike driftsmåter av innmark. Hovedhypotesen var at hjorten foretrekker innmark som gir en optimal avveining mellom mengde og kvalitet. Studieområdet strekker seg fra Tingvoll på Nordmøre til Børsa i Sør-Trøndelag. Data på hjort kom fra 14 koller og 12 bukker utstyrt med GPS-halsbånd i forbindelse med et merkeprosjekt ledet av Bioforsk på Tingvoll. Posisjoner samlet i perioden 2007 – 2010 ble plottet inn på kart. Ut fra dette er det valgt 115 innmarkspar, hvert med ett mye brukt og ett lite brukt areal. Informasjon om innmarksparene ble innhentet ved å intervjue berørte gårdbrukere. Datamaterialet ble analysert med bruk av case control logistic regression 1-1 matched design. Resultatene viser at driftsform, brukshistorikk og beliggenhet har betydning for hjortens bruk av innmarka. Begge kjønn hos hjorten foretrakk eng fremfor innmark med andre driftsformer, intensivt gjødslet eng framfor mindre gjødslet eng, samt eng av midlere alder framfor ny og gammel eng. Preferansen for innmark økte med avstand til vei. Resultatene kan tyde på at optimum for engas alder var forskjøvet mot eldre eng hos bukker enn hos koller, men denne forskjellen var ikke statistisk signifikant. Avstand fra innmark til skog gav ingen påviselig effekt. Undersøkelsen antas å være representativ for landbruksområder på Nordmøre og Sør-Trøndelag, og er antakelig den første i sitt slag i Norge.