Bakgrunnen for valg av tema er min egen erfaring med musikk, både innen formelle og uformelle musikkpedagogiske sammenhenger. Som klassisk utdannet musiker og pedagog var det spennende å komme på et kurs i toning. Kurset hadde en helt annen tilnærming til lyd, musikk og stemmebruk enn jeg var vant til. Gjennom min egen erfaring med toning og samtaler med andre deltagere, ble jeg interessert i hvordan toning kunne studeres i en musikkpedagogisk sammenheng og bidra til en forståelse av musikkpedagogisk virksomhet. Gjennom undersøkelsen håpet jeg å få et innblikk i måter å tilegne seg musikk på som i liten grad har vært belyst i forskning om uformelle læringspraksiser. Jeg var også interessert i prosessene deltagerne går gjennom ved denne formen for læring. På denne måten håpet jeg på å få økt forståelse av noe av det som skjer i musikkpedagogisk virksomhet. Problemstillingen i undersøkelsen er: Hvordan kan kjennskap til toning bidra til forståelse av musikkpedagogisk virksomhet? Det musikkpedagogiske feltet har tilknytning til flere vitenskapsområder (Nielsen 1997). For å undersøke problemstillingen var det nødvendig å hente kunnskap fra tilliggende vitenskapsfelt. Med utgangspunkt i toning som en arena for selvrealisering og større grad av glede og velvære, var det naturlig å søke teorikunnskap fra det psykologiske vitenskapsfeltet, og da spesielt forskningen innen positiv psykologi (Csikszentmihalyi 2005, Seligman 2002). Dette er et område som har hatt stor vekst og utvikling de siste 20 årene, og har bidratt med kunnskapsutvikling på områder som pedagogikk, arbeidsliv, sport og fritidsaktiviteter. Jeg har basert en stor del av teorien i oppgaven på forskning på positiv psykologi og flyt. Siden fri stemmebruk og det å finne sitt eget uttrykk med stemmen er sentralt i toning, var det også naturlig å anvende musikkpedagogisk litteratur om det psykologiske aspektet ved å synge og bruke stemmen.

Norges musikkhøgskole. Masteroppgave. Musikkpedagogikk