Denne avhandlingen har ingenting til felles med et partipolitisk lykkeprogram, utover at den gjenspeiler en fascinasjon overfor det samme temaet. I de tekstene og utklippene jeg har referert til ovenfor omtales dette temaet gjennom uttrykk som: ”Det som gjør livet verdt å leve…”, ”Lykke…”, ”Et bedre liv…”, ” Livskvalitet…”, ”… få det så bra som mulig…”, ”Høyere inntekt gir lykke…”, ”Prisen av velvære…”, ”Forbedringspotensial…”, ”Harmoni…”, ”Slippe smerte og sykdom…”. Temaet har også vært gjenstand for granskning og interesse innenfor akademia, også i nyere tid. Ved Universitetet i Oslo, Centre For Advanced Study, påbegynte man i 2009 prosjektet “Ethics in Antiquity: The Quest for the Good Life.” Utover å være et eksempel på at temaet også har faglig interesse innenfor akademia ikke bare i et historisk perspektiv, merker vi oss følgende utsagn fra innledningen til prosjektet: ”What is a good life? How do we become happy? These are questions of perennial concern to human beings, questions that we today encounter in all sorts of public and private discourse.” (Ethics in Antiquity: The Quest for the Good Life at the Centre for Advanced Study, 2009/2010) På bakgrunn av dette har jeg utformet en problemstilling for denne avhandlingen med følgende ordlyd: Hvor går veien til det gode liv?