Forskning på videregående opplæring omhandler ofte studiespesialiserende utdanningsprogram, og sjeldent andre linjer. Selv om de yrkesfaglige elevene består av halvparten av elevene på videregående skole, finnes det svært lite forskning på yrkesfaglige fellesfag som norsk. Denne studien forsøker derfor å være et bidrag til det yrkesfaglige fagfeltet. Studien undersøker hva som kjennetegner tekstene som leses i norsk for yrkesfaglige utdanningsprogram ved hjelp av en spørreundersøkelse og en kvalitativ analyse av innsamlede leselister. Målet med oppgaven er å besvare problemstillinga: Hva kjennetegner tekstutvalget i norsk for yrkesfag på et utvalg skoler? Problemstillingen besvares gjennom forskningsspørsmålene; Hvilke tekster leses i norsk for yrkesfag, ifølge lærernes leselister? Og Hvilke begrunnelser har norsklærerne for valg av tekster til undervisning på yrkesfag? Problemstillingen tar utgangspunkt i et utvalg norsklæreres tekstutvalg, som har blitt analysert og kategorisert. Lærerne har gjennom en spørreundersøkelse også svart på hvorfor de velger ut tekstene, hva de vektlegger ved tekstutvalg, hvordan de finner tekstene, og hvilke aspekter med undervisningen de mener er særlig viktig for de yrkesfaglige elvene. Med bakgrunn i kvalitative og kvantitative undersøkelser, kom jeg frem til flere funn. Lærerne oppgir i spørreskjemaet at de er opptatte av yrkesretting, men i enda større grad at teksten kan relatere og motivere elevene. Tekstene burde i tillegg være tilpasset elevenes leseferdigheter. Disse holdningene vises gjennom tekstutvalget, som blant annet kjennetegnes ved hyppig bruk av flere kortere tekster og tematisk relevans. Flere av sakprosatekstene kan sies å være yrkesrettet fordi de har et tematisk passende innhold. Sjangeren kommer likevel til kort, og skjønnlitteraturen blir nevnt vesentlig flere ganger. Blant de skjønnlitterære verkene finnes det noen forfattere som var hyppig brukt for tjue år siden, og som fremdeles er aktuelle i litteraturundervisningen i dag.