Forfatter: Jenny Sommer Tittel: Fra kull til gull. En kvalitativ studie av psykologers opplevelse av endringsskapende brudd. Veiledere: Hanne Weie Oddli og Guro Øiestad Problemstilling: Hvordan reflekterer kliniske psykologer omkring brudd som de oppfatter bidrar til en positiv endring hos klienten? Bakgrunn og formål: Både teori og forskning viser til relasjonens viktige rolle i terapiprosess og -utfall. Her fremkommer det også at det ikke alltid dannes en god relasjon, og at det kan oppstå relasjonsbrudd underveis i terapiforløpet. Forskning viser at brudd ikke nødvendigvis impliserer et dårlig utfall, men at det heller handler om hvordan de håndteres. Her er blant annet terapeutens atferd av betydning. Vi vet imidlertid lite om hvordan brudd og tilhørende endringsarbeid oppleves fra terapeutens perspektiv. På bakgrunn av manglende fenomenologisk forståelse av fenomenet brudd er fokuset i denne studien hvordan terapeuter forstår fenomenet, og deres opplevelser og refleksjoner rundt hvordan det kan bidra til en positiv endring hos klienten. Metode: Studien er et selvstendig forskningsprosjekt i form av en kvalitativ undersøkelse. Seks psykologer og psykologspesialister deltok i et seminstrukturert intervju. Dataene er tolket med fortolkende fenomenologisk analyse. Resultater: Analysen resulterte i fire hovedfunn: 1) grunnleggende forståelse av brudd (reparerbar «skade» i arbeidsalliansen, kategorisering ut ifra tydelighet og omfang, uunngåelig del av terapiforløpet og åpner mulighet for gull), 2) hva terapeuten gjør som er fremmende og hemmende for endring, 3) avgjørende forhold terapeuten må ta hensyn til for at bruddarbeid skal bli fremmende (tydelighet på og omfang av bruddet, tid og erfaring), og 4) terapeutens egenutvikling ved brudd fremmes av refleksjon. Konklusjon: Funnene viser at brudd er et komplekst og sammensatt fenomen som er uunngåelig, og åpner mulighet for positiv endring hos klienten. Det fremkom flere teknikker terapeutene gjorde for å fremme endring etter et brudd, eksempelvis at terapeuten tar personlig ansvar for bruddet, bruker metakommunikasjon om relasjonen og går klienten i møte heller enn å trekke seg tilbake. De fremmende teknikkene avhenger også av aspekter som tidsbruk, erfaring og tydelighet på bruddet. Studien pekte i retning av implikasjoner som at helsevesenet bør gi rom for at bruddarbeid tar tid, at utdanningsprogrammer bør tilrettelegge for erfaring med bruddprosesser og at både den enkelte terapeut og arbeidsplassen bør tilrettelegge for refleksjon rundt fenomenet for økt terapeututvikling.