Følgende institusjoner har fått i oppdrag å registrere kulturminner i de 10-års vernede vassdrag: Universitetets Oldsaksamling, Oslo, Arkeologisk Museum i Stavanger, Historisk Museum, Bergen, og Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, Trondheim, utreder den arkeologiske delen av verneinteressene i Sør-Norge. Riksantikvaren, Oslo, utreder den etnologiske delen av verneinteressene i det samme området. Tromsø museum har ansvar for både den arkeologiske, den etnologiske og den samisk/etnografiske utredningen i Nord-Norge. Oppdraget omfatter i alt 60 vassdrag. Todølas nedbørsfelt omfatter 134 km2 og ligger innenfor Nes og Gol kommuner i Buskerud, mellom Hallingdal og Vassfaret. Hovedvassdraget omfatter de to små vannene nordre og søndre Todalsvatnet (496 og 475 m.o.h.) med elva Todøla, som renner ut i Hallingdalselva ved Liodden (ca.160 m.o.h.). Forøvrig er det få og små vann innenfor nedbørfeltet. Ut i hovedvassdraget, særlig fra NØ og Ø løper en rekke større og mindre elver, den største er Todalselvi som kommer fra Langevatnet (844 m.o.h.). Todøla renner på det meste av strekningen i dype fjellkløfter og i storsteinet leie. Det er store høydeforskjeller innenfor området, men største delen ligger i skogsområder, med skog av varierende typer. Det er enkelte gårdsbruk innenfor nedbørfeltet, en del større gårder ovenfor Liodden og ellers setre i de høyereliggende deler. Hovedveien gjennom vassdraget er en bomvei fra Nesbyen til Hedalen. Det går to andre veier fra hovedvassdraget og østover i nedbørfeltet. Langs nedre halvdel av Todøla går det også vei. En kraftlinjetrase går langs hele hovedvassdraget.