Denne oppgaven tar utgangspunkt i problemstillingen “Hva kjennetegner læreres vurderingsarbeid i etikkdelen av religionsfaget på videregående skole, slik dette kommer til uttrykk i kvalitative forskningsintervjuer?”. Etikk er den delen av religionsfaget hvor elevene skal få kunnskap om hvordan de kan samtale med andre om etiske dilemmaer, reflektere over hva det vil si å handle moralsk riktig, og hvordan de skal vurdere ulike typer etisk tenkning. Formålet med oppgaven var å undersøke hvordan lærerne vurderte elevene i etikk, og hvorvidt det var aspekter ved etikkfaget som kunne få implikasjoner for denne vurderingen. Forskningsmetoden som ble brukt i forbindelse med innsamling av data var dybdeintervjuer med hver enkelt lærer. Et av funnene som ble gjort gjennom analysearbeidet var at faglighet, og en vurdering av elevenes evne til å anvende etisk teori var mest fremtredende i vurderingsarbeidet til lærerne. Av kompetanser som elevene skulle utvikle var etisk argumentasjon, selvstendig refleksjon og evne til å reflektere og argumentere ut fra de etiske modellene mest fremtredende. Disse funnene blir sett i lys av tidligere empiri, og teori fra det religions – og etikkdidaktiske feltet. Det kommer tydelig fram i den tidligere empirien og informantenes svar at elevenes utforskning av personlige holdninger og meninger ikke inngår i en vurderingssituasjon i etikk. Et spørsmål som oppsto som følge av disse funnene var hvilke utfordringer det tydelige fokus på faglighet kunne få for de overordnede formålene med Religion og etikk som et holdningsdannende og identitetsskapende fag. Er det tilstrekkelig å lære om de etiske modellene, for å få en bredere forståelse av hvordan elevene skal handle etisk riktig, og hvordan de skal forholde seg til etisk vanskelige saker?