Denne studien undersøker skriving i norskfaget på yrkesfaglige studieprogram. Hensikten er å finne ut mer om hvilke skriveoppgaver lærerne gir, hvordan de ønsker at det skal arbeides med skriving og hva de mener påvirker skrivingen i norsk på yrkesfag. Den metodiske tilnærmingen er kvalitativ, og datamaterialet består av både observasjons- og intervjudata. Studiens informanter er tre norsklærere som underviser på yrkesfaglige studieprogram. Problemstillingen som besvares i oppgaven er: Hva kjennetegner skrivingen i norskfaget på yrkesfag? Den tematiske analysen av datamaterialet viser variasjon i både teksttyper og arbeidsmetoder, samtidig som det også fremkommer en rekke fellestrekk ved de tre lærernes skriveundervisning. For det første er det en tydelig prioritering av praktiske og nyttige tekster, i alle klasserommene. Lærernes begrunnelser for valget av skriveoppgaver handler ofte om at det er teksttyper og sjangre elevene vil få bruk for i yrkes- eller voksenliv. Analysen viser også en utbredt bruk av skriverammer og modelltekster. Dette er verktøy lærerne benytter som støtte i skriveprosessen, og brukes spesielt for å hjelpe elevene med å strukturere teksten. En utfordring alle de tre lærerne peker på, er den begrensede tiden de har til å drive med skriving. Elevene på yrkesfag har kun 90 minutter med norsk i uka, hvilket ifølge lærerne fører til at skrivingen blir svært fragmentert. Denne oppgaven kommer i tillegg inn på spørsmålet om hva norskfaget på yrkesfag bør være. Dette er et tema lærerne i studien viser stort engasjement rundt, og de har svært ulike meninger om balansen mellom nytte og dannelse i norskfaget på yrkesfag.