Bakgrunn: Globalisering og innvandring gjør Norge til et stadig mer flerkulturelt land. Dette representerer en ressurs og berikelse for samfunnet, men også enkelte utfordringer. Norsk statistikk tyder på at det er høyere forekomst av psykiske problemer hos personer med innvandrerbakgrunn, samt sjeldnere oppsøkning av helsehjelp. Anslagsvis 1 av 4 innvandrere i Norge er muslimer, og dette er en gruppe som blir utsatt for økende hets og stigmatisering. Likevel tyder studier på at muslimer oppsøker psykisk helsehjelp i mindre grad enn ikke-muslimer. I denne studien ønsker jeg å undersøke hvordan personer med muslimsk tro håndterer vanskeligheter de møter i livet, og hvordan de forholder seg til psykisk helse og psykoterapi. Metode: Data ble innhentet via semi-strukturerte intervjuer med ni personer med muslimsk bakgrunn. Intervjuene ble tatt opp på bånd, transkribert og analysert ved hjelp av tematisk analyse. Studien er et personlig forskningsprosjekt, og jeg har selv gjennomført alle steg i prosessen. Resultater: Resultatene viste at religion representerte en stor ressurs i informantenes liv, noe som ble spesielt viktig i tøffe tider. Religiøse ritualer og tenkemåter ble brukt aktivt for å komme seg gjennom vanskeligheter, i tillegg til støtte fra venner og familie. Religiøse ledere og imamer kunne også være viktige hjelpere, men primært i forhold til teologiske og religiøse problemstillinger. Når vansker i hverdagen ble så store at religiøse mestringsstrategier eller støtte fra venner og familie ikke er tilstrekkelig, var informantene positive til å oppsøke psykolog. Likevel fortalte de at i det muslimske samfunnet i Norge, spesielt blant eldre mennesker, er det lite kunnskap rundt psykiske lidelser, og at temaet er tabubelagt. Økt kulturell og religiøs kompetanse blant norske psykologer etterlyses, og viktige terapeutegenskaper som åpenhet, respekt, toleranse og engasjement trekkes fram som viktige i møte med muslimske klienter.