Denne studien undersøker opplevelser av og erfaringer med yrkesretting og relevans i norskfaget, sett fra norsklærere og yrkesfagelevers perspektiv. Målet med oppgaven er å besvare følgende problemstilling: Hvilket syn har lærere og yrkesfagelever på yrkesretting og relevans i norskfaget? Problemstillingen tar utgangspunkt i den nasjonale satsingen, FYR-prosjektet. FYR står for fellesfag, yrkesretting og relevans, og er ett av flere tiltak som er blitt iverksatt for å redusere det mye omtalte frafallet i den videregående skolen. En hovedmålsetting i FYR-prosjektet er at yrkesfagelever skal oppleve fellesfagene som relevante og meningsfulle, og på denne måten bli mer motiverte for å gjennomføre den videregående opplæringen. Problemstillingen i denne studien blir besvart gjennom observasjon av undervisning og kvalitative forskningsintervjuer av to norsklærere og seks yrkesfagelever ved to ulike yrkesfaglige utdanningsprogram. Den tematiske analysen av datamaterialet viser at det foreligger gode muligheter for å yrkesrette norskundervisningen, og dette oppleves i stor grad som motiverende for elevene. Både elevene og lærerne mener yrkesretting bedrer kommunikasjonen mellom dem, og elevene anser det dessuten som positivt at norsklærerne viser en interesse for yrkesfagene deres. Samtidig peker analysen mot at yrkesretting ikke alltid er en absolutt forutsetning for at elevene skal oppleve norskundervisningen som relevant. Én form for yrkesretting, som fungerer bra for én elevgruppe, kan virke mer begrensende for en annen. Analysen tyder også på at norskfaget på yrkesfag noen ganger kan sies å havne i et spenningsfelt mellom kravet om yrkesretting og ivaretakelsen av norskfagets mange ulike kunnskapsformer. Det betyr ikke nødvendigvis at de ulike hensynene ikke lar seg forene, men det leder likevel frem til diskusjonen om hva norskfaget på yrkesfag skal og bør være.