Innenfor fagområdet lesing og skriving, er tekstkompetanse et sentralt tema. I skolen trenger elever tekstkompetanse for å kunne skape sine egne tekster hvor de setter visuelle uttrykk sammen med verbaltekst. Lærerne i skolen trenger tekstkompetanse for både å kunne lese og å tolke elevtekstene. Denne masteroppgaven er en kvalitativ studie av elevtekster. Temaet er hvordan elever bruker egne ressurser for å skape mening gjennom visuelle uttrykk satt sammen med verbaltekst (Løvland 2007, s.148). Ved å studere forholdet mellom visuelle uttrykk og verbaltekst sammen som en helhet, gir studien et nærmere innblikk i tekstkompetansen hos elever. Problemstillingen for masteroppgaven er formulert slik: - På hvilken måte bruker elever visuelle uttrykk i fortellende tekst? Som teorigrunnlag for studien har jeg valgt et overordnet semiotisk perspektiv, samt et intertekstualitets - og multimodalitetsperspektiv. Studien er kvalitativ, og det er i et fenomenologisk - hermeneutisk perspektiv jeg har studert elevtekstene. Elevtekstene inneholder tegn, tegninger og illustrasjoner som elevene har skapt selv med ressursene de hadde tilgjengelig i skolen på det aktuelle tidspunktet. For å studere formspråket i elevenes visuelle uttrykk, har jeg valgt en kunsthistorisk billedanalyse; den ikonografiske - ikonologiske metode. For å kunne utføre analysen i et intertekstualitetsperspektiv, har jeg gjort et utvalg av tekster fra elevenes tekstkultur. Datagrunnlaget i studien er elevtekster hentet fra Normprosjektet. Seks av elevtekstene under skrivehandlingen Å forestille seg er plukket ut for en grundigere analyse. Det er seks spøkelsesfortellinger. Elevtekstene ble valgt ut fordi de inneholdt et bredt spekter av visuelle uttrykk og fordi at de er fortellende tekster. De visuelle uttrykkene elevene bruker i tekstene er tegn, tegninger, illustrasjoner og grafiske virkemidler. Analysen av elevtekstene viser at elevene skaper de visuelle uttrykkene med de ressursene de har, selv om de har begrensede tegneferdigheter eller tegneredskaper. Analysen viser at elevene bruker visuelle uttrykk på forskjellige måter for å bygge opp under innholdet i fortellingen. Noen plasserer visuelle uttrykk i starten av fortellingen, andre ved høydepunktet, ved ”hjertet i fortellingen”, eller på slutten. Alle de visuelle uttrykkene som inngår i de seks fortellende tekstene i denne studien, har sammenheng med innholdet i fortellingen. Ingen av de visuelle uttrykkene er plassert tilfeldig eller utformet på en lite hensiktsmessig måte. Noen av elevene viser høy tekstkompetanse i å kommunisere gjennom visuelle virkemidler. De utvider innholdet i verbalteksten og bruker det visuelle uttrykket til å avslutte fortellingen. Noen av elevene bruker humor i de visuelle uttrykkene. Flere av de visuelle uttrykkene har klare formale og visuelle likhetstrekk til visuelle uttrykk i andre tekster, sett i et intertekstualitetsperspektiv. Likhetstrekk kan finnes tekster i ulike sjangre som tegneserier, lærebøker og barne - og ungdomslitteratur. Det er på bakgrunn av dette naturlig å trekke en konklusjon om at elever utvikler tekstkompetanse ved å kopiere visuelle uttrykk fra tekster de leser. Elevene varierer plasseringen av de visuelle uttrykkene, etter hva de vil formidle av innholdet i fortellingen. Det vil blant annet si at plasseringen til de ulike visuelle uttrykkene, ikke inngår i et fast mønster som man kan gjenkjenne fra elevtekst til elevtekst. Et slikt mønster kunne som eksempel ha vært at alle elevene har illustrert overskriften eller at alle guttene tegner en tegning på slutten av teksten. Den avsluttende diskusjonen i masteroppgaven svarer på den overgripende problemstillingen og oppsummerer de ulike måtene elevene bruker visuelle uttrykk sammen med verbaltekst i skolesammenheng. De tre forskningsspørsmålene med bakgrunn i analysen av elevtekstene blir besvart. En generell diskusjon rundt hvordan elever bruker visuelle uttrykk i elevtekster gir et innblikk i elevenes tekstkompetanse. Med bakgrunn i funnene i de seks elevtekstanalysene, kan man konkludere med at elever som velger å bruke visuelle uttrykk, vet hvordan de skal bruke de for å bygge opp under innholdet i fortellende tekst. De viser at de har tekstkompetanse i å kopiere visuelle uttrykk fra lærebøker og barne – og ungdomslitteratur og å bruke tekstkompetansen i egne tekster. Sett studien under ett er det få elever som bruker visuelle uttrykk, så her ligger det et stort potensiale til videre utvikling av tekstkompetanse i skolen. Studien peker på at både det å kunne tolke og å kunne skape multimodale tekster, er en kompleks ferdighet som krever en utvidet tekstkompetanse av både skaper og leser. Analysen av elevtekstene viser at alle elementer i en fortellende tekst må tolkes sett mot hverandre i et helhetlig perspektiv, for å gi mening. Både små og store visuelle uttrykk kan inneholde mye informasjon til leseren.