I denne oppgaven har jeg sett på hvilke faktorer man må ta hensyn til når man skal legge opp til ordforrådsundervisning. I begynnelsen av oppgaven ser jeg på ulike sider ved ord, ordforråd, lesing og leseforståelse, før jeg for alvor begir meg ut på ordforrådsundervisningen i skolen, og hvilke vansker elever opplever i møte med vanskelige ord. Noen av disse vanskene er da knyttet opp til ordenes multiple betydning, ord i overført betydning og ordenes morfologi. Oppgaven er en teoretisk oppgave, og er derfor i stor grad basert på review artikler av sentrale teoretikere innenfor ordforrådsforskning. Elementer jeg fokuserer videre på i oppgaven er på hvilken måte man skal legge opp til ordforrådsundervisning, og om denne da bør være implisitt eller eksplisitt. Jeg har også sett på ulike holdninger knyttet til hvilke ord man bør velge å undervise i, og hovedsakelig om man skal velge ord ut fra hyppighet eller nytteverdi. Videre har jeg sett på hvilke utfordringer lærere møter når de skal legge opp til ordforrådsundervisning, da med fokus på klassen og alle individene som skal ha tilpasset undervisning til sitt nivå. I den sammenheng har jeg sett på sosiale faktorer som sosioøkonomisk status og foreldrenes utdannelse, og hvordan dette kan være med på å predikere elevenes ordforrådsutvikling. Avslutningsvis har jeg sett på ulike didaktiske metoder man kan anvende i skolen, da med fokus på ulike former for lesning, og klasseroms samtalen. Jeg har i den sammenheng sett på metodenes fordeler og ulemper.