Sammendrag: Formål: Å gi en beskrivelse av hvilke situasjoner foreldre til prematurfødte barn erfarer er utfordrende for barnet når barnet er i tidlig skolealder, og utforske hvilke strategier foreldrene bruker for å hjelpe barnet sitt når det oppstår senfølger. Teoretisk forankring: Lies gap-modell og Orems egenomsorgsteori. Metode: Studiens design var utforskende og beskrivende. Individuelle forskningsintervjuer med foreldre til prematurfødte barn ble benyttet som datainnsamlingsmetode. Utvalget var et kriterieutvalg og det ble gjennomført 12 intervjuer. Data ble analysert ved hjelp av Malteruds prinsipper for systematisk tekstkondensering. Resultater: Foreldrene erfarer at de prematurfødte barna har problemer i et vidt spekter av situasjoner i hverdagslivet. Kognitive vansker skaper problemer i skolearbeidet. Dårlig motorikk gir problemer i lek og fritidsaktiviteter. De blir fort overstimulerte i situasjoner med mange mennesker tilstede. De fungerer dårlig sosialt og har samspillsproblemer med andre barn. De er utrygge, engstelige og redde for nye situasjoner. De er sene i utviklingen og lite selvstendige for alderen. Det er også utfordringer knyttet til grunnleggende behov som mat og søvn. Foreldrene bruker mange forskjellige strategier for å hjelpe barna når det har oppstått senfølger. Strategiene innebærer ulike former for trening, opplæring, støtte og tilrettelegging. Foreldrene etterspør profesjonell støtte. Konklusjon: De prematurfødte barna har funksjonsnedsettelser og foreldrene opplever at det stilles for høye krav til barnet. Mange små problemer gir store konsekvenser i hverdagslivet. Foreldrenes valg av strategi kan noen ganger få uheldige konsekvenser eller ikke gi ønsket resultat. Det er et stort behov for profesjonell støtte og oppfølging av helsevesenet. Det er også et behov for å øke foreldrekompetansen. Nøkkelord: Prematurfødte barn, skolealder, senfølger, milde utviklingsforstyrrelser, foreldre, strategier, erfaringer.