Bakgrunn og formål: Autismespekterforstyrrelser har de siste årene hatt en økende prevalens. Bakgrunnen for dette ser ut til å være økt kunnskap og forståelse rundt diagnosen. Ettersom diagnosen er svært varierende fra individ til individ kreves det også ulike intervensjonstiltak. I generell samtale med foreldre til barn med autismespekterforstyrrelser, har vi hørt den positive innvirkningen en hund kan ha for barn og unge med denne diagnosen. I tillegg har vi observert at bruk av hund kan se ut til å ha positiv innvirkning på barn og ungdom med autisme. Videre fikk vi vite om organisasjoner i andre land som jobber aktivt med hund i forhold til barn med autismespekterforstyrrelser. Dette vekket vår interesse for temaet, og da vi i tillegg fant ut at det finnes gode forskningsresultater fra andre land på området, var valget enkelt. Vi ønsket å undersøke dette nærmere, samt å belyse dette i et håp om å kunne gjøre hverdagen til noen, om enn få, barn eller unge med denne diagnosen bedre. Med spesialpedagogikk som fag og psykososiale vansker som fordypnings- og interesseområde, anså vi den psykiske og den sosiale opplevelsen for den enkelte av stor betydning for livskvalitet, og det å kunne føle seg som en del av samfunnet. Problemstilling: Hvilke muligheter finnes for å bruke hund i et spesialpedagogisk arbeid med barn og unge med autismespekterforstyrrelser? Dette er en studie av erfaringer og muligheter for dyreassistert intervensjon, med fokus på bruk av hund i arbeid med barn og unge med autismespekterforstyrrelser. Metode: Undersøkelsen er en pilotstudie med en kvalitativ forskningstilnærming, og med fenomenologien som et utgangspunkt. Det er brukt semistrukturert intervju som metode for å samle inn datamateriale, og analysen er utført tematisk. Utvalget består av tre fagpersoner på ulike områder i samfunnet. Fra forskning til praktisering av dyreassistert terapi, til skole hvor det går blant annet barn og unge med autismespekterforstyrrelser. To av intervjuene er gjennomført ved et møte med informantene hvor det er benyttet lydopptaker, hvor disse opptakene er transkribert i ettertid. Det tredje intervjuet er gjennomført skriftlig. Resultater og konklusjoner: Erfaringene informantene har på området varierer, noe som kan ses på som naturlig da de arbeider på ulike områder i samfunnet. Det var derimot store likheter i den informasjonen vi fikk vedrørende deres holdninger til dette, og deres tanker rundt muligheter og utfordringer ved denne typen arbeid. Samtlige så på bruk av hund som et positivt intervensjonstiltak i arbeid med barn og unge med autisme, men de så også ulike utfordringer ved gjennomføring av en slik intervensjon. Informantene anser at bruk av hund kan bidra til en positiv utvikling på ulike områder som kommunikasjon og sosial interaksjon. I tillegg kan det tenkes at bruk av hund kan virke dempende på angst og depresjon. Dette underbygges av den tidligere forskningen vi har funnet som omhandler bruk av hund ved ulike tiltak og intervensjoner. Økonomi, allergi, frykt og det praktiske rundt gjennomføring av tiltaket var temaer som informantene anså som utfordringer. Utfordringene ble likevel sett på som overkommelige, men at videre forskning på området er nødvendig for å oppnå mer konkret kunnskap rundt feltet. Dette vil igjen bidra i forhold til en diskusjon om dyreassistert intervensjon kan ses på som en mulighet for noen barn og unge med autisme.