Problemområde Den foreliggende teksten tar for seg et problemområde knyttet til begrepene mobbing og selvbilde og disse begrepenes forhold til hverandre. Det essensielle her er hvilke selvbildemessige trekk som kjennetegner mobber og offer og hvordan disse trekkene igjen påvirker situasjonen. Som oppgavetittelen hentyder tar den for seg to sider ved selvbildet, det reelle og det ideelle. De to selvbildene kan forstås som hvordan man faktisk opplever seg selv og hvordan man ønsker å være. Tanken og hensikten bak oppgaven var derfor å kartlegge selvbildemessige forskjeller mellom mobber og offer og hvordan disse igjen skiller seg fra de som ikke er involvert i mobbingen. Da med tanke på om disse trekkene er utløsende faktorer eller kontekstuelle biprodukter av den situasjon som aktørene befinner seg i. I forhold til praksisbetydning er det kjent at mobbing og aggresjon er et betydelig samfunnsproblem og at kunnskap om årsaker og konsekvenser til adferden er essensielle verktøy til bekjempelse av uønskede elementer i samfunnet. Metode ”Mobbingens selvbilde, en undersøkelse av reelt og ideelt selvbilde hos mobber og offer”, er en teoretisk og empirisk oppgave. Den tar sikte på å presentere og drøfte aktuell teori om mobbing og selvbilde, før dette legges til grunn for oppgavens hypoteser. Den empiriske delen består av analyse og drøfting av en spørreundersøkelse rettet mot omtrent 300 elever i 8. og 9. trinn ved to forskjellige skoler. Undersøkelsen tar utgangspunkt i å måle dimensjoner ved reelt og ideelt selvbilde hos forskningssubjektene, samt en kategoriseringsprosess for kunne dele disse inn i mobbere, ofre, tilskuere og kontrollgruppe. De forskjellige dimensjonene som har blitt brukt til å måle selvbildet er: popularitet, sosialitet, dominans, prestasjon, forhold il foreldre og aggresjon. Gjennom spørreskjemaet får man derfor rede på hvordan forsøkssubjektene ser på seg selv (reelt selvbilde) og hvordan de skulle ønske de var (ideelt selvbilde) i forhold til de overnevnte dimensjonene. Teorigrunnlag og kilder Oppgaven baserer seg for det mest på primærlitteratur og tar i hovedsak utgangspunkt i teori og empirisk forskning fra adferdspsykologien og mobbeforskningen, da med særlig vekt på Erling Roland (1999) og Dan Olweus (2003) sin forskning på feltet. I forhold til selvbilde og selvbildediskrepans er teoriene til George Herbert Mead (1967), Carl Rogers (1951) og E. Tory Higgins (1986,1987, 1989) sentrale, hvor sistnevntes ”theory of self-discrepancy” vil bli spesielt behandlet. Fra tidligere studer på området mobbing og selvbilde er Kaj Björkqvists undersøkelse ”Bullies and victims: Their ego picture, ideal ego picture and normative ego picture” aktuell og vil bli omtalt flere ganger i den foreliggende tekst. Resultater Resultatene av undersøkelsen indikerer at det eksisterer selvbildemessige forskjeller mellom aktørene i mobbesituasjonen. Resultatene indikerer at det også er forskjeller innad i gruppene, basert på hvilken type mobbing som man utfører eller man blir utsatt for. Både mobber- og offergruppen skiller seg fra kontrollgruppen innen flere av dimensjonene som ble brukt til å måle selvbilde og diskrepans. For eksempel regnet mobberne seg selv for å være mer dominante og aggressive enn kontroll- og offergruppen. Mobbergruppen hadde også høyere idealer knyttet til disse dimensjonene. Offergruppen skåret gjennomsnittlig lavere på popularitets-, sosialitets- og prestasjonsdimensjonen enn de andre gruppene, men hadde samtidig høye idealer knyttet til disse dimensjonene. Ut i fra resultatene kunne en også se en tendens til at mobberne som mobbet gjennom sosial ekskludering var mindre aggressive og dominante enn de andre mobberne, og at ofrene som ble utsatt for denne type mobbing skåret lavere på popularitets- og sosialitetsdimensjonen enn de andre ofrene.