Formål: Denne undersøkelsen har som mål å utforske erfarne psykologers refleksjoner rundt psykologisk arbeid med flyktninger. Undersøkelsen har et særlig fokus på hvordan psykologer forholder seg til flyktningklienters sammensatte problemer, samarbeid med andre hjelpeinstanser, hvilken betydning samarbeidet får for psykologisk behandling og informantenes inspirasjonskilder i arbeidet. Metode: Materialet bygger på intervjuer med 11 erfarne psykologer fra hele landet som arbeider i kompetansemiljøer innen første-, annen- og tredjelinjetjenesten i hjelpeapparatet. Data ble samlet inn ved hjelp av semistrukturert intervju og båndopptager, for deretter å bli transkribert. Metoden Consensual Qualitative Research (CQR) ble brukt for analyse av data. Undersøkelsen er et selvstendig forskningsprosjekt, og vi har personlig utført alle steg av prosessen. Resultater: Resultatene viser at psykologene har en velvillig innstilling til å inkludere flyktningenes mangfoldige vanskeligheter i arbeidet, og de erfarer at dette har positive terapeutiske effekter. Informantene er aktive samarbeidspartnere, selv om samarbeid med andre instanser kan gjøre arbeidet deres mer krevende. Kvaliteten på samarbeid påvirkes av person-, ideologi- og systemvariabler. Når samarbeidet er på plass fører dette til bedre muligheter for psykoterapi. Psykologene understreker betydningen av å være kultursensitiv i møte med flyktningklienter. De opplever frustrasjon i arbeidet knyttet til hjelpeapparatet og flyktningpolitikk, og synes det er belastende å bli vitne til marginalisering. Flyktningklientene er en sentral inspirasjonskilde i psykologenes arbeid.