Sammendrag I denne undersøkelsen forsøker jeg å finne ut av hvilken plass narrativ spillefilm har i norskundervisningen på videregående trinn. Målet er å finne ut hvordan film brukes i undervisningen, og begrunnelsene lærere gir for å bruke film. Læreplanen i norsk har ingen eksplisitte mål om hvordan spillefilm skal brukes, eller hvilken rolle spillefilm har i undervisningen. Film går under norskfaget sitt utvidede tekstbegrep og er som tekst egnet til å fylle flere av læreplanen sine mål. Denne undersøkelsen forsøker å svare på: Hvorfor og hvordan bruker lærer film i norskundervisningen? Jeg har valgt å dele problemstillingen inn i forskningsspørsmålene: 1) Hvilke årsaker oppgir norsklærere for å bruke film i undervisningen. 2) Hva oppgir norsklærere på spørsmål om hvordan de bruker film i undervisningen. For å svare på problemstillingen har jeg brukt elektronisk spørreskjema med både kvantitative og kvalitative spørsmål. Det ble samlet inn 370 individuelle epost adresser fra 304 videregående skoler i Norge. Det endelig datamateriale er fra totalt 90 respondenter. Det ble totalt sett 192 filmer, 98 av den var unike. Et av hovedfunnene er at spillefilm blir i stor grad brukt i samme rolle som skriftlig tekst av flere forskjellige grunner. Nesten alle lærerne i undersøkelsen jobber med å analysere filmens innhold. Litt over halvparten sammenligner film med originaltekst. Omtrent en tredjedel bruker film som materiale for multimodal analyse. Lærere oppfatter at elever sliter med å lese lengre tekster og ser film som en mulighet for å komme rundt utfordringene som kommer med lesing. Fortsatt leser mange originaltekst før de ser film, det er klart at film ikke erstatter skiftelig tekst fullstendig. En annen grunn til å velge film er at det er tidsbesparende. Norskfaget har mange tekster det skal gjennom, det er ikke tid til at alle tekster brukt i undervisning er hele romaner. Et annet funn er at film brukes i mindre grad som materiale for multimodal analyse. Det virker som film blir brukt for hvordan modalitetene formidler innhold, fremfor analyse av filmens modaliteter.