En forsker skal rette blikket framover, mot det uutforskete, det ukjente, det uprøvde. Dit kommer hun imidlertid ikke uten at hun også ser seg bakover. Uten en grundig oversikt over det forutgående blir det umulig å posisjonere seg i det faglige landskapet man prøver å bidra til. Derfor er vitenskapsteoretiske, faghistoriske og metodologiske funderinger – av språkviteren Roger Lass kollektivt omtalt som «metaworries» – nødvendige og fruktbare for alle lingvister. Det mener iallfall vi, og nettopp denne felles interessen for å drive med slike grublerier ansporet oss til å skrive en bok der «metaworries» er hovedsaken. I andre faglige anliggender er vi vel å merke ikke like forlikte, og selv etter noen års arbeid med denne boka har vi temmelig divergerende syn på en rekke grunnleggende lingvistiske spørsmål. Dette oppfatter vi imidlertid som en vesentlig styrke ved forfatterkollegiet vårt, fordi det gjør det vanskeligere å hylle seg inn i doven faglig konsensus. Vi har hatt friske – men godlynte – diskusjoner underveis i skriveprosessen, og alle tre har måttet gå ekstra runder med formuleringer som synes innlysende sett fra ett språkvitenskapelig ståsted, men som krever ytterligere grunngivning når man har et annet utsyn. Slike meningsbrytninger mener vi har gjort framstillingen som helhet rikere og mer nyansert, og vi håper den kan gi både etablerte og vordende lingvister et godt grunnlag for videre refleksjon over egen vitenskapelig virksomhet. Og så håper vi å statuere et eksempel til etterfølgelse for andre når det gjelder å utøve respekt for motstridende syn, men likevel kunne samarbeide og enes om at ulike briller fører til ulike studieobjekt når det gjelder språk.