Det er forsket lite på barn i asylmottak og deres psykiske helse. Derimot er det gjort en del studier på flyktningbarn og barn som har vokst opp under andre belastende vilkår. Mange av de faktorene som er avgjørende for at barn klarer seg, er forhold utenfor barnet. Denne studien ønsket å finne ut hvilke spesielle faktorer i hverdagen på asylmottak, som kunne ha betydning for barns psykisk helse. Studien er kvalitativ og bygger på 11 fokusgruppeintervjuer med mottaksarbeidere, helse- og skolepersonell tilknyttet alle asylmottak i Nord-Norge. Intervjuene ble transkribert og lagt inn i Nudist Vivo QSR, et software program for behandling av kvalitativt datamateriale. Data er bearbeidet i tråd med prinsippene i Grounded theory utviklet av Glaser og Strauss (1967). Studien viste at tid i mottak, og foreldrenes situasjon var mest belastende for barna, slik informantene vurderer det. Skolegang, fritidstilbud og økonomisk kompensasjon for familienes dårlige økonomi, mente informantene kompenserte for flere av belastningene i mottakstilværelsen. Videre fokuserte studien på hjelpernes utfordringer i arbeidet. Organisering av mottaksdriften, tilgang på kompetanse og ressurser, taushetsplikt og kulturelle ulikheter ble nevnt som utfordringer i arbeidet med å gi effektiv hjelp.