Ideen om at brukere er deltakende og aktive samarbeidspartnere når det gjelder sine egne velferdstjenester, er sentral i de politiske strategiene for norske helse- og omsorgstjenester. Brukermedvirkning og samproduksjon fremstilles som et ideal for tjenestene. Men hva skjer med dette idealet i en arbeidshverdag hvor deltakerne i samproduksjonen kan ha svært ulike interesser og motivasjoner for å delta? Basert på feltarbeid i to norske kommuner utforsker vi i denne artikkelen mulighetsrommet for brukermedvirkning som samproduksjon. Gjennom fortetting av etnografiske data presenterer vi tre caser som illustrerer essensielle betingelser og utfordringer i hjemmesykepleien, sykehjem og bofellesskap. De ulike hverdagskontekstene innen disse tre områdene begrepsfestes som «omsorgssettinger». Analysen viser at sentrale begrensninger av brukermedvirkningens mulighetsrom innen hjemmetjenestene handler om tidspress og individualisering av de ansattes ansvar: I sykehjemmet dreier det seg om profesjonshierarkier og kommunikasjon via pårørende; og i bofellesskap om profesjonskultur. Studien gir innsikt i variasjon av samproduksjonens betingelser og utfordringer i hverdagskontekster, som her er knyttet til hjemmetjenester for eldre, institusjonstjenester for eldre og tjenester i bofellesskap for personer med psykisk utviklingshemning.